Jeg har fått meg leieboer! Eller nærmere bestemt leieboere.. 

Disse fire pluss tolv andre fisker har funnet seg til rette i ett 30 liters akvarium, og jeg stortrives med selskapet de gir meg! Ikke er de masete, de krever veldig lite og lager ikke lyd. PERFEKT! Fine å se på er de og forresten! 

heisann søtinger! ♥

Åh, det var trivelig å logge seg innpå bloggen igjen etter et alt for langt opphold! Statistikken har holdt seg, og det betyr jo bare at det er noen som er blitt faste lesere og som kanskje? savner meg her inne?

Enn det, over en mnd siden forrige innlegg.. Jeg kan ikke lyve å si at jeg er lei meg for at jeg ikke har holdt dere oppdatert med hva som har foregått i livet mitt, for det har skjedd ting, men dere kan få en kjapp update slik at vi er good to go nå som jeg tar opp bloggingen. 

Det siste innlegget jeg postet før dette, var jo der jeg fortalte at jeg skal på barskole til sommeren. Det gleder jeg med helt vanvittig mye til forresten, har tro på at det kommer til å bli kjempe bra!

Da jeg skrev det innlegget, så jeg nogenlunde slik ut:

pent sant? Nesa er skakk, overleppa er maks hoven og oppsprukket, jeg ser rett og slett ikke særlig bra ut. Bad hairday hadde jeg og forresten den dagen bildet ble tatt, så lua gjør ikke alt så veldig mye bedre. 
Da det bildet der ble tatt hadde jeg akkurat kommet hjem fra legevakten, etter å vært der i mangfoldige timer.

Greia er at jeg var ute med en "kamerat" på byen, han fikk litt? for mye å drikke og jeg ble slått til. Lang historie kort, orker ikke å gi innpå alt som skjedde den kvelden her på bloggen. Er det noen som absolutt vil vite noe, så får de spørre meg personlig istedenfor. 

Så den siste måneden har jeg rett og slett tilbragt på sofaen med kraftig hjernerystelse, bristet/forslått nese, to løse fortenner (som fortsatt er litt løs) og intens hodepine som følge av hjernerystelsen. 
Jeg har fortsatt vondt i hodet så å si hver dag, men den er ikke så intens som det var i begynnelsen. Sett bort ifra igår etter at jeg hadde vært på avhør i tre timer hos politiet. DA snakker vi vondt i hodet da.   

That's it, jeg har så og si sovet en hel mnd og er fortsatt trett hele tiden. Godnatt ♥

Jeg skal....

.. stå i DENNE baren!

... stå på denne stranda å flaire ( prøve hvertfall )

.... lære meg å lage denne drinken og mange flere

.... rett og slett delta på: 

 
22. juli til 19. august er jeg å finne i Mallorca, nermere bestemt Magaluf!

Tre uker med bartenderkurs, syden og festglade ungdommer. Jeg gleder meg helt vilt mye!

Bildene er lånt fra google og barskolan.net.

Hva vil jeg med bloggen? Hvorfor blogger jeg? 

Det er jeg nødt til å finne ut før jeg publiserer flere innlegg. 

Igjen var det tirsdag og tid for scanning. Selv om jeg har gått 1 kg opp denne uken, så er jeg mer enn fornøyd. Hadde jeg brukt ei badevekt hadde nok motivasjonen sunket lengre enn lengst, men når jeg bruker tanita scanner så får jeg se hva som foregår inni kroppen og motivasjonen steg faktisk et par hakk. 

Det at jeg har gått opp litt bryr jeg meg ikke noe om, da jeg ser hva jeg har gått opp og ikke. Som dere ser har fettprosenten gått ned, vannprosenten opp og muskelmassen opp. Noe som er perfekt for meg som skal ned i vekt. Jeg vil økemuskelmassen min, for å forbrenne mer fett. 

Jo mere muskler jeg får, jo enklere blir det å banke fettprosenten nedover. Så jeg gleder meg til å se fortsettelsen!  

Siden forrige tirsdag ( 07.02.12 )
Totalvekt: + 1 kg
Fettprosent: - 0,4 %
Vannprosent: + 0,4%
Muskelmasse: + 0,8 kg
Benmineraler: stabil
Hvileforbrenning: + 25 kcal  

Siden 1. scanning ( 24.01.12 )
Totalvekt: - 0,3 kg
Fettprosent: - 1,9 %
Vannprosent: + 1,5 %
Muskelmasse: + 1,6 kg
Benmineraler:  + 0,1 kg
Hvileforbrenning: + 40 kcal 

Ned kun 300 gr på en tre uker er ikke så alt for mye, men muskler veier mer enn fett! Og med tanke på at jeg har gått opp 1,6 kg muskler, og opp 1,5% i vann i musklene så vil det si at det har forsvunnet en del fett og blitt tilført muskler. Fettprosenten har jo gått ned 1,9 % og, så jeg er fornøyd! 

Da er det gått to uker igjen, og det var på tide å ta frem målebåndet. Målene ble ikke helt nøyaktig da jeg blir litt oppblåst når jeg har hatt tden min, så jeg skal ta en ny måling på tirsdag for å få de reelle målene.. Men idag viste målebåndet:

Rygg: 0 cm
Midje: - 3 cm
Hofter: - 2 cm
"Stuss": - 2 cm
Lår: - 2 cm hver
Over kneet: - 2 cm hver
Overarm: - 2 cm
Total = 17 cm!

Totalt siden jeg begynte 9.01
Rygg: - 3 cm
Midje: - 10 cm
Hofter: - 6 cm
"Stuss": - 6 cm
Lår: - 5 cm hver
Over kneet : - 4 cm hver
Overarm: - 5 cm hver
Total = 47 cm !!!! 

HERLIGHET dette er jo motivasjon i seg selv! Kjempe fornøyd!

Da er ukens scanning gjennomført, og selv om uken som er gått ikke har vært så alt for bra matmessig for min del, så har det ikke gått helt feil vei likevel. Så det beviser bare at når grunnlaget er der, så blir ikke alt ødelagt om man halter litt innimellom.

Det som skjedde da kort fortalt; jeg fikk i meg litt skjult gluten i noe suppe jeg spiste og ble dårlig. Sov egentlig fra torsdag til lørdag, da kroppen ikke var så veldig fornøyd. Det er sånn ca gått seg til igjen og jeg er fit for fight. 

Dagens scanningresultater:
Totalvekt: - 0,9 kg hurra!
Fettprosent: - 0,4% !!
Vannprosent: + 0,3
Muskelmasse: + 0,1 kg
Benmineraler: stabil 

Siden 1. scanning ( 24.01.12 )
Totalvekt: - 1,3 kg
Fettprosent: - 1,4 %
Vannprosent: + 1 %
Muskelmasse: + 0,8 kg
Benmineraler:  + 0,1 kg

For å forklare dette da, så har den totale kroppsvekten min gått ned med 1,3 kg, 1,4 % ned i fettprosent og muskelmassen er økt med 0,8 kg osv. Og det på kun to uker! 

Alt går den veien jeg vil at det skal gå, og fortsetter jeg slik så blir dette veldig bra etter hvert!

God morgen..

Herlighet, i dag var det godt å sove lenge! Jeg er tung i kroppen og det helt sikkert fordi at det ble litt for lite næring iløpet av gårdagen. Hvordan i all verden greide jeg tidligere å overleve dagen på to måltider? I går spiste jeg to-tre, og blodsukkeret va helt på en snurr! I dag er det på med fem måltider igjen, og jeg kjenner jeg gleder meg til stabilt blodsukker igjennom hele dagen allerede. 

Grunnen til at jeg kanskje la ekstra godt merke til at kroppen ikke hadde fått den næringen den trengte i går, var fordi at jeg var på jobb på kvelden. Ja, du leste rett; jeg var på jobb! Kroppen hadde fått lite næring og ting gikk ikke så glatt som de bruker å gjøre; men etter en sup shake imellom slagene og litt urtete var jeg på plass igjen med stabilt blodsukker; og da gikk det som bare pokker! Jeg var servitør i går kveld forresten, på Luftkrigsskolen. Snakker man masse kjekke mannfolk i uniform eller, ohyes! Men man snakker og skrei, lever og rogn til 200 pers; så var ikke det så digg!

Planene for dagen min er egentlig ganske enkle. Jeg skal prøve å få ryddet litt her hjemme; det ser jo ikke ut!; jeg skal en tur på Livsstilsklubben Lade da Siv er der idag og jeg skal i banken en tur for å få ordnet med en ny konto og styr. Og forresten så skal jeg prøve å få til en treningsøkt på 3T, det hadde vært godt! 

Noen som vil være med meg å se Løvenes konge på kino snart forresten? 
Eller vil være med meg på Nova kurs og konferanse på søndag for å lære mer om hvorfor stabilt blodsukker er så viktig? Unni Trøen er en av de i landet som er flinkest på det å holde blodsukkerforedrag, så det er verdt å få med seg! 

 Jeje; nå skal sjokoshaken inntas, jeg skal tvinge med selv opp av dyna (det er veldig kaldt her) og jeg skal ut i verden! Snakkes!

Endelig, etter litt om og men er jeg blitt venn med scanneren igjen. Ukas resultater var nok en gang positive, så det betyr bare en ting; her er det ting på gang! Åh, HERBALIFE sier jeg bare ♥ Elsker shakene!

Husker ikke om jeg postet forrige ukes resultater, men jeg gikk hvertfall opp 1 kg muskler, mens fettprosenten så å si ikke rørte på seg i det hele tatt..

Denne uken derimot, har det skjedd masse!

Totalvekt: -0,4 kg
Fettprosent: -1 %  (HURRA!!!)
Vannprosent: + 0,7 (noe som er veldig bra!)
Muskelmasse: + 0,7kg (noe som og er veldig bra!)
Hvileforbrenning: 1742 kcal i døgnet, noe som er bedre enn jeg har hatt på lenge
Benmineraler: + 0,1 (noe som og er positivt) 

Og muskler veier mer enn fett, så jeg er kjempe fornøyd med dagens veiing! Gleder meg allerede til neste tirsdag for å se hva som skjer uken som kommer! 

Da er jeg i gang med ett nytt konsept som jeg kaller "ukas produkt". Det gjør at dere som er nysgjerrig på Herbalife og hvilke produkter som er på markedet, får litt mer info om hvert enkelt produkt og kanskje finner ut at det er noe for deg/dere. 

Jeg starter friskt med nykommeren i Herbalife produkt-familien; Liftoff!
Så er det bare å ta kontakt om du vil ha mer info, om dere lurer på noe ang Herbalife osv. 

Da er shake nr. to bare i dag havnet på gulvet og ansiktet svidd da jeg sovna i solariumet. Herlighet, er det mulig !?. Blåmandag til tusen liksom. Jeg overlevde skoledagen da, om man ser bort ifra at jeg mista forresten bussen, så jeg måtte vente i hele 40 minutter før det kom en ny. 

Det er virkelig ikke min dag i dag. Aller enklest hadde det vært å bare synke under dyna, trekke den godt rundt meg og stå opp til en fin tirsdag. Det kommer nok ikke så mye godt ut av denne dagen uansett, alt jeg gjør går jo skeis.. 

En ting er positivt i dag da; jeg har fått meg jobb! Forteller mer om den en annen dag, da det ikke er mandag og alt jeg rører blir ødelagt. 

Akkurat ferdig med to timer matte, og nå står to timer naturfag og sjokoshake for tur. Digg!

Fint med en liten opptur etter tidenes dårligste start på dagen. Den første shaken jeg lagde imårest havnet på gulvet, maskaraen langt oppover øyet og håret var urokkelig..

Saftig kyllingfilet på lavkarbobrød med avokadokrem, mango, ristede cashews, stekt sopp og feld salat; toppet med en tynn skive brie. enjoy!

Rist to små skiver lavkarbobrød - vanlig brød kan og brukes. Rist deretter cashewnøttene, du trenger bare en halv håndfull. Sett stekovnen på 180 grader. 

Krydre kyllingen med salt og pepper, sett platen på maks og la stekepannen bli varm. Brun kyllingen på begge sidene, ha i en ss smør, et fett hvitløk og en kvast med timian.

Legg i champignon som er delt i to, og sett hele stekepannen midt i stekeovnen. 

Del avokadoen i to, skrap ut avokadokjøttet av ene halvdelen og ha det i en skål. Bruk en gaffel, og mos avokadoen sammen med 1/2 ss rømme, litt salt, sitron og litt tacosaus. 

Skjær mangoen i tre, slik at en del er bare stein og to deler med mangokjøtt. Del opp den ene delen i biter, helst uten skall for det smaker virkelig ikke godt, og legg til side. 

Kyllingen har da vært i stekeovnen i ca 13 min, og da er de ferdige (hvertfall etter min ovn). Ta ut hele stekpanna, men husk at håndtaket er veldig varmt så det kan være lurt å bruke grytekluter.

Dander en skive brie på toppen av kyllingen med en gang den er kommet ut av ovnen, og la den hvile et par minutter.

Smør så avokadokremen på de ristede brødskivene, legg mango litt overalt og kylling på toppen. Strø de ristede cashew nøttene rundt på tallerkenen, sammen med champignon og felt salat. 

Enkelt, raskt og veeeeldig godt!

Søndag, og jeg har ingen avtaler; digg! Lavkarbobrødet står i ovnen, jeg har allerede spist to shake og drukket to kopper urtete.. HERLIG!

Denne uken har, som de aller fleste, bare fløyet forbi. Lever egentlig på at det er onsdag i dag, da det føles ut som om det var tirsdag i går. Jeg har jo vært syk halve uka, med feber og digg; så nå blir det godt å komme seg helt på bena igjen. Jeg har jo ikke vært sengeliggende liksom, jeg spiser jo Herbalife shake som gjør at kroppen får i seg det den trenger, så jeg har jo ikke hatt veldig lite energi fordi om at feberen har herjet. 

Ellers så begynner jeg å merke det litt på klærne at jeg er kommet i gang med shake igjen. Jeg skrev jo i forrige innlegg om hva som har skjedd siste de 2,5 ukene, og jeg gleder meg til neste måling for enda mindre cm. Hvertfall så har favorittbuksa mi som satt som støpt på meg blitt litt for stor, slik at det ser ut at jeg slik "segge-rumpe" i den. I tillegg må jeg gå å dra den på meg hele tiden, så det kan jo ikke være annet enn positivt. En dag skal den buksa være så stor at den bare faller av meg, gleder meg! 

Bilde lånt fra google!

Ikke har jeg så veldig store planer for hva jeg skal gjøre resten av dagen heller når jeg tenker meg om. Jeg skal planlegge neste uke litt, i form av Herbalife-møter, levering av shake til kunder osv. Boksene flyr jo ut av huset, og det er fantastisk gøy! Har fått tilbakemelding fra en del av de som har kjøpt fra meg tidligere i år, bare positive vel og merke, og de fleste er kommet tilbake for mer shake. Åh, jeg virkelig elsker det Herbalife gir meg! Jeg skal lage informasjonsbilde ang hva jeg kommer til å ha som "månedens produkt", noen som har et ønske forresten? Jeg tror kanskje jeg har en liten formening om hva det skal være, så stay tuned; det kommer et innlegg om det senere idag!

Herlighet, i dag har jeg en veldig bra dag ( sett bort ofra at jeg startet dagen med feber og magevondt )!

To og en halv uke er gått siden jeg sa til meg selv; " Ida, nå er det på tide å ta shaken i den andre hånden og få noe resultater på Herbalife. Du får det så mye bedre med deg selv!"

Som sagt, så gjort faktisk! Jeg gikk fra en shake om dagen til to-tre-fire alt etter hvordan dagen min er, litt mindre karbo i kosten ellers( ikke lavkarbo, bare litt mindre karbo enn jeg vanligvis har ) og normal sunn mat lagd fra bunnen av..

Nå, to og en halv uke etter, er søtsuget forsvunnet, energinivået stiger for hver dag og jeg har det fantastisk! Og det som er ekstra gøy, er at jeg har begynt å krympe i cm..

Totalt på de plassene vi har målt fra før jeg la om har jeg gått ned 30!!! Cm, noe jeg er kjempefornøyd med!
Selvfølgelig har jeg ikke gått ned 30cm i midja liksom, de er fordelt litt utover..
Rygg: -3cm
Midje: -7cm!!!
Hofter: -4cm!
"stuss" som det står så fint: -4cm!
Lår: -3cm hver
Over kneet: -2cm
Overarm: 3cm hver

Herlighet, som jeg gleder meg til å se hva som skjer fram til neste måling som er om 2,5 uke! Ååh, dette blir så bra!

Livin' the Herbalife, and I love it!

Før-, underveis- og etterbilde kommer når jeg er mer fornøyd med underveisbilde. Og etterbilde kommer ikke jeg er helt fornøyd.

Herbalife lanserte i helga LiftOff i Norge, en brusende energidrikk med få kalorier. LiftOff gir tilskudd av B- og C-vitaminer samt koffein for å bidra til redusert trøtthet, slik at du kan beholde våkenhet og fokus for økt konsentrasjon.

De viktigste fordelene med LiftOff er:
- Brusende energidrikk med få kalorier - kun 9 kalorier per porsjon
- Inneholder koffein fra guarana og koffeinpulver for å hjelpe deg med å være våken og fokusert.
- 100% ADI av C-vitamin og seks B-vitaminer i kun en prosjon
- Inneholder C-vitamin, kjent for sine antioksidantiske egenskaper, og B-vitaminer for økt energiproduksjon.
- Energi "mens du er på farten" i prosjonspakker
- To oppfriskende smaker - Appelsin og Sitron-lime 

Men kanskje det viktigste av alt; de smaker fantastisk godt og kvikker opp energinivået på kort tid! 

Hei dere! I helgen var tankene mine en helt annen plass enn at bloggen kanskje trengte en oppdatering og at dere lesere kanskje lurte på hva jeg brukte tiden min på. I helgen har jeg vært på Herbalife Kick off, og dere som var der skjønner nok godt hvorfor jeg lot bloggen støve ned.

Okei, nå har jeg sett på et tomt innlegg i ti minutter da jeg har vanskeligheter for å finne ut hvor jeg skal begynne. 

Helga var så fantastisk bra! 

Kort oppsummert så var det ei helg der jeg var innom de aller fleste følelsene man kan ha. Jeg var rørt til tårer etter å ha hørt sterke historier, jeg hoppet av glede da det ble lansert ett nytt produkt og jeg ble inspirert av å høre at alt er faktisk mulig!

Det som satte mest preg på meg var vel da Leo Callaert, en person som er stor i Herbalife Europa, hadde foredrag om hvordan se ting på en litt annen måte enn man kanskje er vant til. Tankens kraft, The secret og Herbalife i en salig blanding fikk meg til å se at det er alltid et men, selv om alt ser som mørkest ut. Alt er mulig, bare du bestemmer deg for det. 

" There is no past, there is no future - There is only NOW! "
- Leo Callaert

Men, man trenger ikke å komme fra Belgia for at jeg skal bli berørt av det som blir sagt. Historier om folk som har gått ned alt fra 10-55 kilo, fått livsgnisten tilbake og har et fantastisk liv med Herbalife. Selv ble jeg veldig inspirert, og gleder meg til jeg en dag kan stå å fortelle min historie med Herbalife. 

Folka som var med i helga, eller; Herbalifere generelt, har noe spesielt over seg. En energi og livsglede jeg aldri har sett maken til! Og i løpet av helga fikk jeg ta del i Herbalife miljøet i Norge, og ikke bare i Trondheim. Jeg har tilbringt tid med min Herbalife familie, og jeg har fått nye bekjentskaper utover det norske land.

" It is not what you get, it is what you become "
- Leo Callaert. 

Herbalife har på mange måter forandret meg som person, noe jeg er veldig takknemlig for! Jeg har vært en del en et lite år, og jeg gleder meg allerede til alle de som kommer. I'm living the (Herba)life!
 

Føler egentlig ikke at dette innlegget dekker hvor bra Herbalife Kick Off 2012 var, men det va en liten smakebit av det jeg sitter igjen med etter en av de beste møtene jeg har hatt med Herbalife.

Heisann dere! Et par dager siden sist, men det er egentlig ganske greit. Dere har ikke gått glipp av noe annet enn tidenes dårligste "Biff Sandwich" fra den nye restauranten i Trondheim som heter Tasting, en tur til Orkanger og en runde med vasking hos Jeanette. Ellers er jeg livredd for å få både influensa og spysjuka, da det er folk som har det overalt! Jeg har ikke tid til å bli syk! Det er masse som skjer med Herbalife osv nå for tiden, så immunforsvaret har med å stille opp.. 

Men nå pryder Gordon Ramsey tv skjermen, så vi snakkes! 

Fikk et fint lite brev i posten i går. Kompetansebevis for 7 av 24 mnd, en gang skal det stå 24 av 24 mnd..

Sukk, jeg vil ikke ha et slikt brev før jeg har fullført lærlingetiden en gang i fremtiden.

Da er det klart for møte med herlige siv solberg! Min herbalife har jo skutt i været etter at mange vil ha shake av meg, og det er kjempe gøy! Den siste måneden har boksene fløyet ut døra!

Men oppi alt det her skal jo jeg og ha resultater, og det skal Siv hjelpe meg med. Litt veileding må man ha!

Etterpå tar jeg turen til Orkanger for avlevering av shake osv. Åh, herlig dag!

Heisann lesere!

Jeg er straks klar for å legge meg under dyna og lade opp til ei ny uke, men først tenkte jeg å oppdatere dere sånn kjapt om hva som skjer for tiden.

Fredag fikk dere vel med dere at jeg var hos Marie, og det var vel alt det jeg gjorde i bunn og grunn. Herlig med en rolig fredagskveld da gårdagens kveld ble mindre rolig.

Lørdag, altså igår, hadde jeg bare småe planer fra morgenen av med de ballet fort på seg utover dagen. Møtte Christian først på dagen, pluss Marie en snartur etterfulgt av besøk hos Elise. Elise og jeg ble vel ganske så fort enig om at kvelden ikke skulle tilbringes inn foran en skjerm og bestilte kjapt bord på Sushibar i Ravnkloa. 

Videre fulgte drinker på både "Raus" og "To rom og kjøkken" med Elise og Ronny, før vi dro videre for nach hjemme hos Elise. Natten ble avsluttet på sofaen til Kimma for min del, rundt halv 8 i dag tidlig. herlig!

Nå er glasset avbildet under byttet ut med en Herbalife-shake, og jeg venter spent på at klokken skal bli over 00:00 slik at jeg kan få lest dagens og ukens horoskop. Den siste tiden har horoskopet vært skremmende bra i forhold til hva som faktisk har skjedd, så jeg er spent hver dag ang hva dagen etter kanskje vil bringe..  

Hva gjorde du i helgen?

Det er lørdag, og lørdag er offisiell kose dag for min del.. Så ikveld blir det hvitvin, sushi og annen god drikke med Elise. God helg!

Jeg tenkte kanskje dere ville høre flere synspunkter, historier og erfaringer med Herbalife; så derfor spurte jeg Tone Lillian, som og er Herbalifer, om jeg kunne dele hennes historie med dere. Som dere ser så fikk jeg lov til det. Hvis dere vil høre mer om Tone Lillian og hennes historie så kan dere gå inn på hjemmesiden hennes som dere finner HER.

Nytt liv på 12 uker 

( Du er hva du spiser) -Herbalife

Har DU lyst til å få en bedre hverdag?

Mandag 18 april 2011 var starten på et nytt og bedre liv for meg. Jeg fikk besøk av min gode venninne Anita Barstad, som spurte om jeg hadde lyst til å være med på et kurs i Trondheim. Jeg ble nysgjerrig, og fikk kurslederen til å kontakte meg. Da jeg fikk høre at det var et kurs, for å forandre på min nåværende hverdag, fikk hodet mitt noe å tenke på. Det første jeg tenkte på, var `Hvorfor trenger jeg å være med på kurs??

Slik var min hverdag før kurset:

Hver dag følte jeg meg slapp, sliten, trøtt, husarbeid var et ork, og jeg hadde lite tålmod til både samboer og barn. Jeg var til doktor flere ganger, og fikk beskjed om at jeg hadde en liten depresjon. Jeg fikk tilbud om medisiner, men takket nei til det. Grunnen til at kroppen min var så sliten, og jeg var deprimert..skal jeg nå fortelle.

Hver dag etter samboer og barna dro på jobb og skole, begynte starten på min dag. Da kunne jeg spise det jeg ville, for ingen kunne se meg. Jeg lurte meg selv. Hele dagen gikk jeg å spiste på noe, og for det meste var det usunn mat uten næring. Aktivitet i hverdagen hadde jeg heller ikke motivasjon eller energi til å gjennomføre. Jeg hadde alle mulige unnskyldninger.

Jeg trengte et stort spark bak!

Føler DU  deg sliten, trøtt, dårlig humør, følt at du har hatt lite tålmod til barna, eller ikke hatt energi til husarbeid, jobb og fysisk aktivitet??. Jeg kjenner meg igjen på mange av punktene, men heldigvis er jeg nå et nytt menneske. Jeg er så takknemmelig for livet mitt, og alle som jeg er glad i. En ting er jeg fast bestemt på, at jeg skal aldri tilbake til min gamle hverdag igjen.

Dette er et tilbud for alle kroppstyper. Om du er slank, eller ønsker å få bort noen kilo. Alle blir påvirket av det vi spiser.

Første kurskveld : 

28 april 2011 kjøre jeg og min venninne inn til Trondheim. Jeg var nervøs og hadde ingen anelse om at dette skulle forandre livet mitt. Allerede etter første kurskveld, fikk jeg motivasjon til å prøve å spise sunnere. Det gikk opp for meg, at det var pågrunn av maten og min livsstil jeg var deprimert.

Hver torsdag fikk jeg kroppen min skannet, da fikk jeg vite hva kroppen min besto av

Skanneren viste: Vekt, fettprosent, magefett, muskler, benmasse, vann, hvileforbrenning, og metabolsk alder.

Jeg fikk meg litt av et sjokk. Mitt resultat ble faktisk 46 år, og jeg er 31 år.

Første og siste kveld på kurset, ble vi også målet med målband rundt hele kroppen. Armer, bryst, midje, hofter og lår.

Jeg gledet meg til hver eneste kurskveld, jeg ble kjent med flere som hadde samme problem som meg. Vi koste oss med gode samtaler, råd og motiverte hverandre. Før kurset var jeg redd for å prate om hverdagen min, men nå er jeg stolt over den store forandringen jeg har fått.

Etterhvert når ukene gikk, ble jeg mye bedre form . Jeg fikk mer energi, følte meg ikke slapp og tung i kroppen, og hadde mye mer tålmod med barna. Til og med husarbeid fikk jeg lyst til å gjøre. Lysten på trim, kom først etter noen uker.

Sitat fra min datter Emma på 8 år : `Er så glad du er med på kurs jeg mamma, for du er så mye snillere og gladere`

Da falt vi en tåre begge 2, og jeg sa at mamma skal aldri tilbake til å være sint og lei seg mer.

Min kursleder:

Jeanette Ravn, jeg har aldri møtt ei så fantastisk dame før, hun strålte av energi og lykken av å leve. Hun er et stort forbilde for meg, og mange andre. Hver uke fikk hun meg til å holde mote, og motivasjonen oppe. Det er takket være henne og noen produkter fra herbalife, at jeg er et bedre menneske i dag.

Mitt liv i dag :

Nå spiser jeg sunn og god mat, har kuttet ut med hvitt brød, poteter, hvit ris, pasta, brus og godterier. Men det er lov til å kose seg av og til. Det har forandret livet mitt! Jeg har blitt en dame med godt humør igjen, og ser lyst på livet. Jeg koser meg med Herbalife, samboer, barn, familie, venner og jobb. Og pågrunn av min nye livsstil har jeg klart å gå ned hele 20 kg, og flere kilo skal det bli. Mitt mål er 75 kg.

Kjenner du deg igjen i det Tone Lillian skriver? Kjenner du at du trenger et spark bak, og er nyskjerrig på Herbalife? 
Kontakt meg her på bloggen, så skal jeg hjelpe deg videre med nyskjerrigheten..  

Fredagskos med Marie :)

Skoledagen er unnagjort og nå sitter jeg på graffi å venter på Randi. Hverdagen fremover planlegges, og jeg booker møter for Herbaliferne mine. Herlighet så herlig det er!

Kjenner det er godt å være ferdig med la bomba, og kroppen føles så herlig! Masse energi, null søtsug og en haug med motivasjon til å fortsette å jobbe fremover.

Januar tibudet har å skutt til værs, og er en større suksess enn hva jeg noen gang hadde drømt om. Kommer nok til å starte med forskjellige månedstilbud hver måned, der jeg varierer mellom indre ernæring og ytre ernæring..

Herlig!

Fat burn la ferdig ja dere, herlighet så godt! 

Jeg egner meg virkelig ikke til å følge ei oppsatt kostliste uten noen som helst frihet til å velge hva man skal putte i munnen. Altså, jeg skjønner jo at den er nøye sammensatt for en slik booster som jeg nå har vært igjennom, men det å gå fra vanlig mat + shake til 7,5 liter vann en dag og 5 shake en annen dag ga kroppen et lite sjokk tror jeg. Og det var vel meningen og.

I dag tidlig (samme klokkeslett som den andre underveis veiingen) var jeg nok en gang på vekten for å se hvor mye utslag gårdagen hadde gjort, og den viste i underkant av 1 kilo mindre. Det vil si at etter dag to har jeg gått ned ca tre kilo, rettere sagt 2,8 kilo. 

Og med tanke på at jeg fortsatt skal veiie meg før jeg får det endelige resultatet etter fat burn, så er jeg mer enn fornøyd! Målet var vel at vekta skulle bevege seg litt i riktig retning, og det har den jo gjort over all forventning!

En annen positiv ting med fat burn hvis man ser bort ifra vekttapet, så må det være at søtsuget mitt et helt borte. Jeg har ikke lyst på noen søtsaker, what so ever liksom! Torill og Fredrik var her i dag, og vi så film som vanlig. Selv om de hadde både biler, sjokolade, smurf og for ikke å snakke om cheese doodles; så fristet det ikke i det hele tatt! Jeg satt her med noen lakseskiver, litt god ost og avokado da jeg hadde lov til å spise proteiner og fett i dag, og det var mer enn nok!

I tillegg så fullførte begge de to andre som gjennomførte fat burn med meg, og det ser ut til at de har mistet noen kg og cm de også. stolt veileder ♥

Nå er jeg veldig klar for å brette opp skjorta å begynne på den virkelige jobben. stay tuned!

Da er dag to endeli over, og jeg ser frem til siste dag som er i morgen! Dagen i dag har faktisk gått veldig greit, da inntaket var 5 shake og minimum 2 liter vann. easypeasy!

Morgendagen ser slik ut:

2 Herbalife shake
1 Lett måltid som består av kun protein og fett (HURRA! Jeg gleder meg!)
Minimum 9 ts Aloe Vera juice
Så masse urtete man vil
6 ss Herbalife Protein pulver 
2 liter vann, minst. 

Så, det eneste jeg gruver meg til imorgen er vel proteinpulveret! Proteinpulver rørt ut i vann smaker dritt, men jeg tenker å lure det inn i shaken så da blir det ikke såå ille.. Gleder meg hvertfall til å spise middag imorgen, det er det ingen tvil om.

Hvordan går det med dere andre? Flere som er på dag 3 imorgen?

Da er jeg godt i gang med dag to, og jeg må innrømme at den går som en drøm i forhold til hva gårdagen gjorde. Jeg slet virkelig med den siste literen vann i går, men det viser seg at pushingen jeg gjorde med meg selv ga utslag. 

For da jeg gikk på vekten i dag, til ca samme tidspunkt som da jeg gikk på vekten før jeg begynte viste den at....

Forventer at dere lager en liten trommevirvel for dere selv...

.... På et ca et døgn har jeg kvittet meg med ca to kilo fett og avfallsstoffer, og er mer enn fornøyd med resultatet så langt! Herlighet, det er ganske mye på så kort tid! 

Nå skal jeg ta shake nr tre for dagen, og gleder meg til jeg er ferdig med Fat Burn La Bomba imorgen kveld! Fredag er dommedag da siste veiing fra Fat Burn skal gjøres, gleder meg! 

Noen flere som er i gang med Fat Burn La Bomba som har noen resultater dere vil dere?

For dere som ikke har fått med dere hva Fat Burn La Bomba er, så kan dere gå innpå HER. Og oppskrift på dag 2 finner du HER! 

Om noen ønsker å prøve Fat Burn La Bomba, men mangler Herbalife produkter; så er det bare å sende meg en mail på idavalborg_92@hotmail.com så får vi ordnet det :)

Hallo i luken! Her sitter jeg da, og føler meg mer oppblåst enn noen gang. Oppfyllt er vel kanskje mer den rette beskrivelsen.

Som dere leste i forrige innlegg så har jeg begynt på en Fat Burn diet som går over tre dager for å få fart på forbrenningen, og nå er heldigvis dag en over! Ifølge Fat Burn dieten skulle jeg i dag ha fått i meg 7,5 liter vann, 6ss proteinpulver, aloevera juice, vitaminer og Cell-u-loss. 

Om jeg har greid å få i meg vannet, det skal jeg love dere! Har dere noen gang tenkt over hvor mye 7,5 liter er? For å si det slik, det er vanskeligere enn man skulle tro!

Men ja, jeg er endelig ferdig med den første dagen med Fat Burn. Jeg kjenner jeg blir glad når jeg tenker på at jeg greide det, med tanke på hvor mye vann jeg faktisk måtte drikke. Nå kommer jo de neste to dagene til å gå som en lek!

Det beste med morgen dagen blir vel at jeg kan spise shake igjen, og ikke bare drikke vann.. Men akkurat nå skvulper det i magen min og jeg renner på do hvert femte minutt...  

Så da trenger jeg nok ikke å fortelle så veldig mye om hva jeg har gjort i dag.. For alt jeg har gjort er den bevegelsen man gjør med hånden da flaska går bra bordet til munnen, også har jeg vært på Why Herbalife Why Now møte såklart! 

Da er jeg i gang sammen med to av Herbalife-kundene mine, og mange andre som trenger en kickstart på året. 

Fat burn la bomba er en detox som er proteinbasert, og går over kun tre dager. Den passer for alle som har problemer med å starte ett vektreduksjonsprogram, og er en skikkelig kickstart for de som trenger det. Den rensker opp kroppen og får fart på forbrenningen din, så om du står på ett platå og vekten har stagnert så kan la bomba være ett alternativ.

La bomba har proteiner i seg som gjør at man ikke føler seg sulten hele dagen, det er en naturlig energibooster og har en mild rensende effekt. 

Kuren er utviklet av Dr. Komadina M.D og U.S. Senator New Mexico. Dr. Komadina jobber i det medisinske rådet for Herbalife. 

Denne kuren vil senke insulinet ditt og øke Glucagon derfor er det en FAT BURNER diett. Det er ikke ett program som bare slipper veske i kroppen. Det er en diett som smelter fettet og tar av deg kg. 

DAG 1

Finn ei vekt, ett målband og skriv ned målene dine. Har du Tanita Body scan så er det supert, men ei badevekt går sikkert helt fint.

I dag skal kroppen renses, og vi begynner kuren med å drikke masse vann. Hele 7,5 liter skal drikkes i dag!

For å rense kroppen har man i Herbal Aloe Konsentrat i vannet, Herbal urtete for energien og smaken sin del og Protein supplement for næringen sin del. Nei, alt skal ikke blandes i samme glass. Man har jo hele 7,5 liter å ta av.

 Som "måltider" i dag er det proteiner som står i hovedfokus. Bland 2ss Herbalife protein supplement i vann tre ganger om dagen. (Ha gjerne i kanel for smakens skyld)

Ta alle urtetablettene (vitaminer, omega, fiber osv..) som du vanligvis bruker, men øk mengden Cell-U-Loss til 4x3 (Cell-U-Loss er veldig rensende) 

Informasjonen om Fat Burn la bomba fikk jeg igjennom Herbalife og bloggen til Unni Trøen. TRYKK HER for å komme til innlegget på bloggen hennes. 

I skrivende sekund har jeg startet på min tredje liter vann, jeg har tatt tablettene en gang og proteinshot en gang. Gleder meg til neste proteinshot, ikke at det smaker så alt for godt, men det metter! Var nære å ta en proteinbar som mellommåltid tidligere men greide å la den ligge for å heller drikke ei flaske med vann. Gleder meg helt sinnsykt til morgendagen, for da skal jeg ikke innta såå veldig mye vann og jeg kan drikke shake.. 

Stay tuned!


 

Målet for den lille trimturen jeg hadde tidligere i dag var hos Marie, og der er jeg fortsatt vel og merke. Burde vel strengt tatt kanskje ta turen hjem igjen snart, men det er ikke så nøye enda. 

Marie har akkurat fått en boost og har nå begynt å ommøblere rommet sitt, kreativt. Selv sitter jeg i sengen og kommer med kreative innspill som kanskje ikke er så veldig mye til hjelp.

Stakkar Marie, her kommer jeg med mer energi enn noen gang og opprettholder den energien med å drikke enda mer urtete enn hva jeg allerede hadde gjort før jeg kom. En og en halv liter urtete har gjort sitt for å si det mildt. Dere ser vel at det smitter over på Marie, som plutselig begynte å danse helt uten videre, og sjangsen for at jeg får sove i natt er minimal. 

Marie har jo vært tom for shake i det siste stakkar, så dansen kan jo ha noe med at jeg kom med noen smaksprøver slik at hun kan finne ut hvilken smak hun vil ha nå som hun er tom for cappuccino. Hun tok jo en shake og når jeg tenker meg om, så der har dere forklaringen på hvor energien hennes kommer fra. Ironien er til å ta og føle på, eller ikke? 

Tenkte kanskje jeg skulle vise dere et bilde av Marie der hun er seriøs slik at dere ikke tror hun er helt gal, men det var jo enklere sagt enn gjort. Hun er ikke gal altså, bare litt mindre kjedelig enn alle andre!
Derfor får dere nøye dere med disse:

 Er hun ikke fin? 

Herlighet for en fin søndag! Jeg har masse energi, thanks to Herbalife Shake, og er nå på tur ut døren for litt mosjonering. ut på tur, aldri sur; snakkes!

.. og ikke minst et mål å jobbe seg mot.

Åh, herlighet så bra jeg har det fortiden! Jeg har fått den mest perfekte starten på 2012 som det går an å få, og det ser ikke ut til at det blir noe dårligere fremover heller. 

Jeg begynte jo med livsstilsomlegging i fjor igjennom Weightloss challenge, men alt ble bare surr pga alt som skjedde osv. På tirsdag skal jeg starte en rensekur som heter Fat burn la bomba som går over tre dager, før jeg neste tirsdag igjen skal bli med på noe lignende som weightloss challenge. Forskjellen er at det går over 8 uker istedenfor 12. 
Herlighet som jeg gleder meg til at resultatene kommer frem, og til at jeg blir mer og mer fornøyd med meg selv for hver uke som går.

I tillegg til at jeg skal bli med på weightloss challenge, så har jeg noen personer jeg selv skal følge opp utover våren. Vi er vel en to-tre personer som har noen av de samme målene, så det at vi er flere gjør det bare enda mer inspirerende og motiverende. Det gir meg så veldig mye å se at andre blir fornøyde og når sine mål fordi at vi jobber sammen på en måte. 

Jeg gleder meg til at det begynner å vises på meg at kroppen forandres, jeg gleder meg til å bli kjent med alle de nye menneskene jeg kommer til å treffe igjennom Herbalife utover året, jeg gleder meg til å se resultater på mine folk og jeg gleder meg til å få tilbake kroppen jeg hadde da dette bildet ble tatt i vår og jobbe videre med den. Jeg gleder meg til fremtiden med Herbalife!

if you can dream it, you can do it!

Jeg har en blogg jeg har lyst til å dele med dere

Intelligentlivsstil.blogg.no ( trykk på navnet for å komme til bloggen )

Jeg er ikke sikker på at dere husker at jeg var med på noe som heter weightloss challenge i fjor en gang? Dere som har fulgt bloggen en stund husker sikkert det; men for dere andre så var det en konkurranse/livsstilsendringskurs jeg var med på i forbindelse med Herbalife. 

I den perioden introduserte jeg dere for ei sabla bra dame som jeg da akkurat hadde blitt kjent med. her kan du lese det innlegget, Som sagt ble jeg kjent med Jeanette under Weightloss Challenge, og etter den tiden har hun blitt en person som betyr veldig mye for meg.. Mer fantastisk dame skal man lete lenge etter!

Tor, som jeg også forsåvidt ble kjent med under Weightloss Challenge, er samboeren til Jeanette og sammen utgjør de en herlig duo som jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med. Lenge leve Herbalife og alle de fantastiske menneskene som er der! 

Uansett da, så skriver de en blogg sammen, intelligentlivsstil.blogg.no. 
Som dere sikkert skjønner ut ifra navnet på bloggen, så er dette en blogg som handler om livsstil. Ikke bare livsstil generelt, men hvordan man kan forbedre livsstilen sin og få en såkalt inteligent livvstil. Herlighet, hvor mange ganger er det mulig å skrive livsstil i et avsnitt?

På bloggen kan dere følge Tors konsept " Babysteps", en "guide" til små enkle grep man kan gjøre i hverdagen for å gå ned i vekt. Man får lese historier fra andre som har endret livsstilen sin, informasjon om diverse kurs som holdes rundt om kring og generell info om hvordan man kan få et sunt kosthold.

 Egentlig så tenker jeg at jeg skal la det være med det, så får dere heller gå inn på bloggen å lese selv. Det er virkelig en blogg man bør merke seg om man er interessert i livsstil og livsstilsendring hvertfall! Selv er jeg innpå den flere ganger om dagen å henter en god del inspirasjon derfra. 

På tirsdag er det Trondheim sin tur, vil du være med meg på WHWN? 

Heisann dere søte små! Har dere det fint? 
Ser at det er en del som er innom bloggen nå for tiden, og det varmer skikkelig.. Det er lov å legge igjen en kommentar når man først er innom altså.

Nå har jeg akkurat dradd meg ut av senga og er snart på tur inn i dusjen. Dagens første shake er inntatt, og energien er på topp! Sett bort ifra at jeg er på dag tre med feber. Feber er ganske greit forresten, jeg er bare glad for at jeg hverken har influensa eller spysjuka som så veldig mange andre har.

Egentlig så skulle jeg vært i Lillehammer på noe årsmøte greier akkurat nå, men pga at formen ikke er helt der den skal og immunforsvaret like så, er jeg hjemme i Trondheim. Planene for dagen er vel ikke så alt for store egentlig, kanskje like greit når det kommer til at jeg ikke skal pådra meg derre influensaen;

- Jeg skal få ryddet litt her hjemme, har enda ikke pakket helt ut av kofferten fra forrige helg.

- Jeg skal gjøre reprise på gårdagens middag som bare var helt knall! Gleder meg til neste gang jeg har en litt pervers drøm om hva jeg skal ha til middag dagen etter, for det blir som oftest veldig godt! 

- Ellers skal jeg få levert ut noe Herbalife varer til de som har benyttet seg av januar-tilbudet frem til nå. Jeg har fortsatt masse shake igjen, så det er bare å sjekke DETTE innlegget for mer info. 

Er det noe dere vil at jeg skal skrive om? Eller rettere sagt, er det noe dere vil vite om meg som jeg skal skrive i et innlegg? Spørsmålsrunde? 

So long, readers; jeg skal dusje!

eller hverdagssnacks om du vil det.. 

Har du noen gang tenkt over hva druer inneholder? en god del vann, litt druesukker osv. Så finner du frem en oppskrift på sorbet, hva inneholder den? Tykk sukkerlake, enda litt mer sukker i form av glukose og bærpure+++... 

Hva får du om du setter en klase druer i fryseren, venter et par timer og så tar de ut? Druer som smaker sorbet pga konsistensen inni!

Smaker helt fantastisk sammen med mørk sjokolade, og kanskje et glass hvitvin om det passer anledningen.. 

enjoy! 

Åh, se på dette da! Sashimi av salmalaks, avokado, ristede sesamfrø, sushiris, soyasaus og sitron.. Ble du like sulten som meg? Jeg elsker de gangene jeg drømmer om mat, og bare MÅ ha akkurat det jeg drømte om til middag dagen derpå..

Det ringer på døra.. utenfor står det en litt høy, mørk og kjekk mann med en papirpose i hånden. " Klar for litt god mat og godt selskap?" 

Små nysgjerrig av natur som jeg er, må sniktitte i papirposen for å godkjenne...

... salmalaks.. ..avokado.. ..soyasaus.. ...wakame... ... vårløk... ...sesamfrø... ...sitron og lime... 

Jeg tar posen, lukker døra og går inn på kjøkkenet. Finner frem høyrehåndens bestevenn og tar fatt på innholdet i posen. Det er kokkekniven min som er høyrehåndens bestevenn forresten. Kniven skjærer perfekt igjennom laksen og etterlater seg fantastiske skiver som danderes på en tallerken. 

Avokadoen deles i mirepoix, vårløken i julienne og sesamfrøene ristes lett i pannen. Sitron og lime deles i passe store båter. 

Når alt har funnet sin plass på tallerkenen, soyasausen er i en dyppeskål, salmalaksen bare roper "smak meg" og spisepinnene er klare for en real omgang; er det bare å åpne hvitvinen. 

Konsistensen og teksturen sammen med den perfekte blalansen mellom smakene danser i munnen min...

.. du la merke til at det bare var posen jeg tok med meg inn?

det var drømmen min i natt, og helt siden jeg sto opp har jeg liksom gått å ventet på en melding, lyden av ringeklokka og synet av at noen sto der med en slik papirpose i hånden når jeg åpner døren. Jeg har helt sykt lyst på laksesashimi!

Ble du sulten?

Bildet er forresten lånt fra Salma sine nettsider..

Her sitter jeg da.... Med masse feber, røde kinn og en kropp som veier flere tonn. Det kjennes slik ut hvertfall, fryser gjør jeg og! Leste her om dagen at influensabølgen ikke begynner før om et par uker, men det tror jeg ingenting på. 

Så nå skal jeg tulle meg inn i dyna mi, drikke en kopp varm urtete, knaske c-vitaminer og se hotel cæsar. Jeg rett og slett nekter å få influensa nå, så bakterier; back off!

..... Herbalife sjokolade shake! nam

JEG VIL HA MER!

Jeg er i gang med en skikkelig opprydding. Ikke her hjemme, for her ser det overraskende greit ut, men med meg selv og hvilke forhold jeg har godt av og ikke godt av. Nei, det er ikke snakk om at jeg har masse gutter jeg må velge imellom, men venner og de som bare er "venner". 

Som jeg skrev på oppsummerings-innlegget jeg postet like før jul, så var ikke 2011 akkurat mitt år. Alle planer og drømmer gikk rett vest, men det kan du lese mer om HER  ( Trykk på link ) 

Jeg har selv store planer for at 2012 skal bli tidenes år, der oppturene kommer som perler på en snor, og med tanke på hvordan ting ble ifjor så skal det ikke så mye til for at det blir et fantastisk år i forskjell. Men før jeg virkelig kan ta fatt på det nye året, så føler jeg liksom at det er en del ting som må gjøres før jeg er klar for å legge det året som gikk helt bak meg.

I løpet av fjoråret gjorde jeg meg veldig mange erfaringer på godt og vondt, og det spesielt i forhold til hvem som virkelig er der for meg, og ikke. Jeg gikk jo igjennom en god del ting, og de som bare tenkte på seg selv og ikke tok kontakt er kanskje ikke de jeg trenger å ta vare på som de nærmeste, de jeg trenger å bruke mest tid med og ikke minst energi på. " Det er i motbakke du finner ut hvem som virkelig er der for deg ", og det er så sant som det går ant å få det.

Det ble noen konflikter iløpet av året, noen helt unødvendige som jeg nå driver å løser floken på, og noen som absolutt burde finne sted. For min egen del føler jeg det er lurt å legge enkelte personer helt bak meg, endre litt forhold til enkelte og la det negative bare seile sin egen sjø. Jeg, som alle andre, trenger at folk bryr seg  og de som bare bryr seg om seg selv og egne ønsker, er kanskje ikke de aller beste å omgås med. 

Jeg har brukt alt for masse tid og energi på forhold som bare gjør meg oppgitt, sur og forvirret, så nå er det på tide å la de positive, gode vennene som har vist seg å være der igjennom tykt å tynt få skinne igjennom. Ikke det at jeg ikke har satt pris på de tidligere, men jeg skal bli enda flinkere nå i året som kommer. Uten dere tror jeg ikke jeg har hatt litt nytt pågangsmot engang etter det året som gikk, dere er helt fantastiske. ♥

Åh, enkelte ganger blir jeg så alt for fornøyd med meg selv. Dere har hørt sangen der de synger "I got a hangover"? Slik føler jeg det nå, bare at jeg ikke drakk i går. 

I dag er det første skoledag etter juleferien, og det kom jo ikke som et sjokk at jeg er over gjennomsnittet trøtt. Planen var vel at jeg skulle legge meg kjempetidlig i går kveld, slik at jeg fikk en fin morgen uten stress og alt for tunge øyne; men det ble nok med tanken. 

Endelig er folk tilbake i byen, meg deriblandt, og da trenger man oppdateringer om hva som har skjedd siden sist; "some juicy news". 

Først var jeg hos Aminda, og avsluttet ettermiddagen/kvelden/natten hos Marie med rekesalat, ristet brød og aioli. Rundt klokken halv 5 i natt eller noe slikt tok vi kvelden, hurra for knapt to timer søvn. Så absolutt en fin dag, men kjenner nå at jeg kanskje har trengt litt mer søvn enn hva jeg fikk i natt. 

Men det skal vi ha, vi (Marie og meg), vi kom oss på skolen før den begynte; så nå sitter vi å har sosiologi. hurra, jeg har allerede mistet fokus, da hvordan man feirer jul rundt om i verden ikke er så interessant når man har øyne som er tunge som bly. 

Kjenner jeg er litt glad for at jeg er ferdig på skolen allerede halv 11, for da skal jeg hjem og ta med en liten powernap på en times tid. gleder meg! Ellers skal jeg møte Torill i byen rundt klokken 2 og ha Herbalife-møte klokken 3, perfect! 

Det er forresten ikke noen vits i å prøve å kontakte meg på mobilen før jeg er kommet hjem fra skolen, mobilen tok kvelden da jeg egentlig burde gjøre det samme i går kveld; så den settes på lading samtidig som meg. 

Hva skal du gjøre i dag?

Dere som kjenner meg godt, kommer nok til å forstå hvorfor jeg legger ut dette. Det aller meste passer helt perfekt, og er en ganske så fin beskrivelse av meg som person. Enig?

Ditt skjebnetall er : 8

Kilde: sol.no/horoskop

Åh, jeg rett og slett misliker det at jeg ikke får sove. 

Det startet vel med at jeg gikk i dusjen rett før vi skulle legge oss (vi = meg, Nora og Kim Roger), og det er liksom der jeg lar meg selv løse alle verdensproblemene (Idaproblemene) som står på akkurat der og da.. Idag var intet unntak, eneste forskjellen var det at jeg ikke greide å legge de ifra meg da jeg var ferdig dusjet.

Så her sitter jeg da, lys våken og veldig lei av å tenke på diverse ting. Når man først begynner å tenke så er det utrolig vanskelig å stoppe tankene før det blir en mega floke som ikke kan løses der og da. Det er liksom ikke bare å skyve alle tanker til side for å så få sove. 

Hva skal man tenke på istedenfor liksom? Jeg har jo hatt ei helt fantastisk helg her på Hundorp med Kim Roger og Nora, ikke noe å si på det liksom; men når tankene først har begynt å virre så er det vanskelig å la vær. 

Jeg får trøste meg selv med at jeg fikk et problem ut av verden etter kveldens filosofering. En konflikt er på tur til å fordufte, og det gjør at skuldrene mine er ti kilo lettere bare ved tanken. Jeg gleder meg til å endelig kan legge det bak meg!

Legger med et bilde fra i går. Fin kveld med god mat og drikke, veldig godt selskap og topp stemning!

Jeg er vel fremme hos Kim Roger, og har det som plommen i egget! 

Da sitter jeg på toget, og gleder meg allerede til at jeg er fremme..!
Noen som har tenkt over hvor fint det faktisk er i Norge når det er snø overalt? Det er akkurat slik man ser på film!

Dagen jeg har gledet meg så masse til den siste måneden er her endelig! Kofferten er så å si ferdig pakket, jeg skal straks springe igjennom dusjen før jeg blir hentet av mamma som skal kjøre meg til togstasjonen. 

Jeg skal jo reise til bestevennen min idag! Jeg har nok nevnt det her på bloggen før, jeg har hatt nedtelling på bloggsiden på facebook; men for dere nye lesere så er sikkert både jeg og Kim Roger fjerne personer. Kim Roger bor på Hundorp i Sør-Fron, så togtimen tar bare tre og en halv time eller noe slikt.

herlighet, som jeg gleder meg til å se han igjen! Jeg har jo ikke sett han siden han var her i... september/oktober? Vi skal feire nyttår hos Nora, herlige kjæresten hans. Ååååh, jeg gleder meg masse! Med andre ord, det kan bli lange tre og en halv time for å si det slik. 

Jeg satt å diskuterte kamera med pappa litt tidligere i dag, da han skal kjøpe seg nytt til å ha med på jaktferie i Afrika.. Plutselig kom han med den kuleste kofferten jeg har sett på lenge, og inni den lå det ett pentax-kamera fra 1979, tre linser og ekstern blits som var fullt funksjonelt. Kameraet virker helt perfekt, og jeg fikk det sånn forresten!

Gleder meg til å begynne å ta bilder med det! eneste bakdelen er at man må ha film i det, det ble jo oppfunnet lenge før ting ble digitalt.. Men det får jeg bare venne meg til, det er jo en del av sjarmen! æææh, glede!

Heisann dere! Begynner å bli et par dager siden jeg har oppdatert her inne nå ser jeg, det er jo juleferie!

Ikke har jeg tatt noen bilder jeg kan dele med dere, og ikke har jeg noen saftige nyheter å meddele. Jeg koser meg rett og slett for mye hjemme hos mormor til å tenke på bloggen.

En skikkelig oppdatering om hva jeg har gjort frem til nå, og hva planene videre for ferien er kommer nok imorgen en gang. Nå skal jeg legge meg til for å sove, god natt! 

Hva vil dere at jeg skal skrive om? 

Nå har jeg redigert ned fargenivået på bildet for at det skal se nogenlunde blondt ut, men enda er håret litt gult. Hårfarging lille julaften er ikke til å anbefale med andre ord; takk Gud for at butikkene er åpne selv om det er julaften! 

.. det har ihvertfall vært veldig fint! 

Ikke det at jeg mangler så alt for mye; med unntak av julevasken og et par julegaver liksom. Men det er akkurat det med de gavene jeg mangler. Den ene gaven har jeg en liten peiling på hva som skal pakkes inn, så den stresser jeg ikke noe med for å si det slik. Men det er den siste gaven..

Den gaven jeg har tenkt på den siste måneden, jeg har virkelig gått i tenkeboksen for å finne noe som kanskje er perfekt. Finner jeg noe? nei! Jeg har lett, tenkt, lett enda mer og tenkt enda mer. Jeg har vært innom nettbutikken til de fleste butikkene for å se om jeg finner akkurat DEN tingen som bare lyser mot meg og jeg har vært innom de fleste butikkene i Trondheim sentrum, men neida. ingenting!

Hvorfor skal det være så vanskelig å finne den rette gaven?

God kveld! I dag hadde jeg da tenkt å ta julevasken og alt det der, men ble det noe av.. neida! Jeg har vaska litt klær da, og ryddet en god del; men julevask ble det ikke.. Tror vi sparer den til imorgen; haha som om det kommer til å skje. Jeg har jo utsatt den de siste dagene nå.. 

åh, nå blir det bare meningsløs babling på meg igjen. Jeg har liksom ikke noe fornuftig å komme med fortiden. Hva vil dere vite? 

For å nevne noe av det som har skjedd i dag da, så har jeg blitt noen erfaringer rikere. Vaskemaskin og zalo er ikke en god kombinasjon for den som måtte være fristet til å prøve det, det ender i masse skum sånn forresten. Ellers er det kjempekjedelig å rydde. Søppelposen bør helst rett i søppelstampen; om du ikke vil plukke søplet fra hele plenen etterpå. Det tar uendelig lang tid å tørke klær, og skittentøystampen blir ikke tømt av seg selv. 

Ellers har jeg hatt besøk av Hanne som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen, kost meg med nachos og chocolate chip cookies. Finfin dag med andre ord.

Hva har du gjort idag?

Hva vil du vite om meg forresten?  Er det noe du vil at jeg skal skrive om?

Du trenger:
1 kopp vanlig hvitt sukker
1 kopp brunt sukker
1 kopp Tine meieri smør
2-3 egg
2 ts vaniljeessens
1ts bakepulver
2 ts varmt vann
3 kopper mel 
3 plater sjokolade

sett ovnen på 175grader.

Bland sukker og smør slik at du får en myk blanding.
Rør inn eggene, en etter en, med tresleiv. Bland så bakepulveret med vannet, før du har det i deigen sammen med vaniljeessensen. Fortsett å rør for hånd. 
Ha så i tre kopper mel, her brukte jeg Toro glutenfri fin kakemiks, men det er ikke noe problem å bruke vanlig hvetemel. Det er en fordel å blande inn en kopp i gangen, så slipper man masse søl med mel over alt. Dette brukte jeg fingrene til vel og merke, for det gikk alt for treigt å bruke tresleiv. 

Hakk sjokoladen i passe biter, og bland inn den og. 

Etterhvert har man fått en smidig kakedeig, som er veldig fin å fryse om man ikke skal lage alt med en gang. Stek i ti minutter ca på 175grader. Avkjøl på rist frem til de er avkjølt. Kjeksene er veldig myke med en gang de kommer ut av ovnen, så anbefaler å bare dra bakepapiret over på risten. 
Jeg skal dyppe mine i en blanding av melkesjokolade og mørk kokesjokolade slik at det blir mønster i sjokoladen, men det blir ikke før jeg har fått kjøpt meg kakebokser senere i dag. 

Julekjolen er på plass, jeg har som smått begynt med julebaksten og i dag står julevasken for tur. Jeg er snart ferdig med julegavene og mangler bare et par stykker nå. Ellers begynner jeg å få planlagt julen; hva jeg skal ha med til Orkanger og hva som skal være med til Hundorp. 

Herlighet, hvorfor må man gjøre så mye før det kan bli jul? Det blir da jul uansett? Torill har jo stresset den siste måneden fordi at det "snart er jul", selv tar jeg det ikke såå høytidlig, men en julevask skal jeg da få til..

Klokka passerer snart tre og her sitter jeg å skriver et lite innlegg til dere. Ikke det at jeg har så veldig mye å meddele så sent, men det har man som oftest ikke uansett.

Chocolate chip cookiesene ble fantastisk gode da, legger ut oppskriften imorgen tenker jeg. Ble i underkant av 50 stk, så jeg er meget fornøyd med dagens bakst.

Forresten, dere som er innpå bloggen å leser; det er lov å legge igjen en kommentar altså. Bare nå på tre timer har jeg hatt over 20 besøkende, har vært trivelig om dere har satt ett lite spor på ett av innleggene mine. smilefjes. 

Den følelsen jeg får med en gang jeg får på meg en kokkejakke, herlighet så spesiell den er. Det begynner å krible i fingrene med en gang, jeg trenger bare å ta frem knivmappen min med nyslipte viktorinox kniver og la hjertet gjøre resten. Lidenskap kalles det ♥ og jeg savner det big time!

Denne jakken fikk jeg forresten av kjøkkensjefen på Hilton Hotel i Bremen da jeg var utplassert der i tre uker.

Nå er det snart jul, jeg har endelig fått tak i ordentlig tine smør og julebaksten kan begynne. I kveld har jeg bakt:

Chocolate chip cookies! Oppskrift kommer når jeg har fått siste brett ut av ovnen.

Åh, lykke! Endelig kan jeg begynne å bake litt til jul, det tok sin tid å finne Tine smør. Men, nå har jeg 1,5 kg i hus og skal straks lage "Chocolate Chip Cookies".. 

Jeg har lenge sett på Jeffrey Campbell´s herlige sko på nelly.com, men har liksom ikke fått meg til å kjøpe sko til langt over 1000-lappen. Her om dagen var jeg en tur innom Bik Bok i midtbyen, og der sto de liksom bare å lyste mot meg. Jenny Skavlan har gjort det store, og jeg ble forelsket med en gang jeg prøvde de. 

Ikke så veldig ulike de Jeffrey Campbell har lagd, til langt under en tredjedel av prisen OG de er veldig behagelige å gå i! Kan det bli bedre? 

Nå må jeg bare vente på at mitt kjære leddbånd blir som før, slik at jeg kan ta de i bruk! Håper det går fortere enn fort, men har på følelsen at det kan ta sin tid. Uansett; skoene står til pynt på stua, og er kanskje fornøyd med å bli tatt frem til våren når snøen ikke ødelegger de. Jeg gleder meg hvertfall til å ta de i bruk!

Da er jeg akkurat kommet hjem fra en rask tur på butikken. Herlighet så kaldt det var, trodde fingrene og nesen min skulle fryse ihjel. Så nå sitter jeg under dyna med varmeovnen på for fullt med et håp om å få tilbake varmen i kroppen veldig snart.

Har dere hørt Charlene Soraia med " Wherever you will go" forresten? Om ikke, så bør du det. Herlighet for en stemme!

Ellers er planene for kvelden minimale. Skal få lagd meg noe middag snart, se lørdagsfilmen "The Holiday" og bare slappe av sånn egentlig. hva skal du ikveld?

Jeg har juleferie, og det føles gaske så bra! Ikke det at jeg er så glad i julen; alt for mye nisser og shoppinghysteri. Har ikke hatt julestemning de siste årene, så har sikkert noe med det å gjøre. Greit med ferie uansett da, godt å koble ut fra skolehverdagen og annet hverdagsstress. 

Nå må jeg bare få ferdig julegavene, men det får vente til neste uke; for nå er det helg! Og helt sikkert stappfullt på butikken! 

Med tanke på at jeg mest sannsynlig kommer til å nedprioritere bloggen rundt nyttår da jeg er på besøk hos Kim Roger, så tenkte jeg å lage en liten oppsummering av hva som har skjedd på bloggen og slikt det siste året nå istedenfor senere. 

For meg var 2010 det perfekte året, så jeg visste at det skulle ganske mye til for å toppe det. Jeg var utplassert på Hilton Hotel i Tyskland i tre uker, var russ, flyttet hjemmefra, ble 18 år, hadde tidenes sommer med Mia, fikk drømmelærlingeplassen og ble introdusert for Herbalife. Eneste negative var vel at jeg fikk etseskaden, men da var jeg ikke klar over hva den ville bringe senere, så jeg tok den egentlig med en klype salt. 

MITT 2011 - Oppturer og nedturer 

Det å gå fra herlige 2010 til 2011 viste seg for meg å være et kjempe fall, med hodet først uten at jeg tok meg for med hendene. For makan til år skal man lete lenge etter! Nå tenker du sikkert at "hun er da bare 19 år, hvilke bekymringer kan da vel hun ha med unntak av sånne gutteproblemer og slikt"? Joda, jeg har nok mere livserfaring enn de fleste 19 åringer. Om det er bare positivt vet jeg ikke, men jeg velger å tro det. 

Året startet med masse sykmeldinger pga etseskaden, weight loss challenge og forsikringssak. Hadde klippekort både til fastlegen og til hudlegen, og hvor mange telefonsamtaler og papirer jeg fylte ut med tanke på forsikringssaken aner jeg ikke. MEN DET VAR MANGE!

Legen ga meg beskjed om at det var lurt om jeg søkte på skole til høsten, da ingen egentlig visste om fingrene ble bra med en gang eller ikke. Bare for å ha noe å falle tilbake på, som han sa så fint.  

Midt oppi alt dette flyttet Kim Roger, noe som og påvirket hverdagen min veldig. Jeg var jo, og er fortsatt, avhengig av min dose Kim Roger, og det ble jo ikke like enkelt når han flyttet helt til Sør-Fron. 

Frem til mars/april kjempet jeg med nebb og klør, og var helt overbevist om at jeg skulle stå på kjøkkenet igjen - koste hva det koste ville. Sakte men sikkert begynte alle rundt meg å skjønne at dette ikke kom til å gå veien, legene sa det de og, men jeg ville ikke innse hva som holdt på å skje. I mai postet jeg DETTE  innlegget. Jeg måtte bare se realiteten i øynene, selv om jeg bare skjøv alle følelsene rundt det bort. Jeg ville ikke tenke på det liksom.

Samtidig som jeg begynte å innse at dette kommer ikke til å gå som jeg vil, fikk jeg meg en advokat for å få hjelp til forsikringssaken. Jeg var sliten, lei av alle lover, regler, vedtak og skjemaer som skal frem og tilbake, så det var veldig godt å få litt hjelp. Selv om jeg fikk hjelp, så var jeg fortsatt ofte til lege, måtte fortsatt fylle ut div papirer her og der, så det at jeg ikke fikk til å ha full fokus på Weight loss Challenge er veldig forståelig. Jeg gikk da ned noen kilo, selv om det kanskje ikke var like mange som jeg ønsket. 

Etter to måneder ca med Weight loss Challenge brøt jeg konkurransen, fordi at jeg selv ikke var "tilstede" som jeg burde for å få fullt utbytte. Fortsatt gikk jeg sykmeldt, og fikk egentlig ikke gjøre så mye med tanke på at fingene ikke skulle brukes for mye. 

Sirkuset som foregikk mellom mai og juni/juli husker jeg egentlig ikke i så veldig nøye detalj. Jeg sendte oppsigelsen til To Rom og kjøkken i posten, da jeg ikke greide å levere den selv. Jeg var knust etter å ha måttet gi opp drømmen, men ville fortsatt ikke innse det helt. Jeg levde på håpet om at et mirakel ville skje. 

Etter å ha lest igjennom en del innlegg fra sommerferien, så ser jeg en liten rød tråd i de aller fleste. Fornektelse, urettferdighet og fortvilelse. Den nøtta det var å svelge at det var over og ut med den såvidt påbegynte kokkekarrieren var hard, og jeg slet(sliter fortsatt) med den. HER  , HER  og HER er et andre innlegg jeg skrev i den tiden som kanskje gjør det litt enklere å forstå hvor hardt det faktisk gikk innpå meg.. 

Noe mirakel er enda ikke kommet, men det hele endte med at jeg gikk på en kraftig smell i August. Jeg fikk diagnosen alvorlig depresiv og begynte øyeblikkelig med behandling på Østmarka. Samtidig som alt det der foregikk, hadde jeg en liten jobb i et bakeri bare for å tjene noen kroner. Pengene fikk jeg bare deler av, så den saken endte med at jeg stevnet sjefen og saken ble sendt til forliksrådet. 

I tillegg da, så måtte jeg begynne på skolen. Skolestart kom, og jeg hatet hver eneste dag den første uken! Jeg var fast bestemt på at dette kommer jeg nok ikke til å fullføre, for jeg hører hjemme på et kjøkken. Advokatsaken tok seg opp ganske kraftig etter at jeg begynte på skolen, så det ble bestemt at det var lurt at jeg tok påbygg over 2 år slik at jeg slapp unna en del fravær pga møter osv. 

Månedene etter at jeg begynte på skolen er og en stor grøt, da jeg gikk på antidepresiva de to første månedene. Jeg var jo mildt sagt gal, og det pga feilmedisinering. Jeg sluttet selv på de medisinene de satte meg på, fortsatte med behandling en gang i uken og kom sakte men sikker tilbake til meg selv igjen. Jeg hadde jo på en måte levd i ei boble den siste tiden, så det var først da jeg ble kjent med folk i klassen og innså hvor mange fantastiske personligheter det er der. Så bare negativt var det da ikke å begynne på skolen. Angrer ikke et sekund på at jeg ble kjent med Marie, Aminda, Ann Kathrine og Trine! 

Siden da har det på en måte gått slag i slag. Advokatsaken ble avsluttet i november, med det utfallet at jeg vant saken. Jeg har fortsatt med behandlingen på Østmarka, og kommer nok til å trenge den en god stund fremover. Som psykologen sier " Det at du har fått den "reaksjonen" du har med tanke på det du har vært igjennom den siste tiden er ikke rart, det har vel egentlig vært mer bekymringsverdig om det ikke har gått inn på deg". Og gått inn på meg det vil jeg i aller høyeste grad si at det siste året har gjort. Det har vært blod, svette og masse tårer; bokstavelig talt. 

Nå gleder jeg meg egentlig mest til å bli ferdig med 2011, og begynne på et nytt år med litt blankere ark. Året skal avsluttes med bestevennen min, Kim Roger, noe jeg gleder meg masse til. Det kan ikke bli en bedre start på 2012 enn å tilbringe et par dager med han.. 

Vil du følge meg på reisen videre? Inn i 2012 og videre utover? Jeg lover dere at ingenting kan toppe det året som snart er ferdig, så jeg må  gå lysere tider i møtet, kan ikke forstå noe annet. 

Den følelsen da man leverer mattetentamen litt før klokka 11; og da har hatt tid til å fargelegge alle diagrammer, se ut i lufta en halvtimes tid og regne over enkelte av oppgavene opptil flere ganger for å ikke være den første som leverer. Jeg regna til og med enkelte oppgaver uten kalkulator for å bruke litt lengre tid; ja, jeg ble den første som leverte. Føler meg litt som en som bare raser igjennom for å bli fortest mulig ferdig. Men jeg tror det går veien, og det er... 

digg!  

Heisann dere! Tenkte bare jeg skulle legge inn en random oppdatering om hva jeg gjør fortiden, da jeg har vært litt for slapp på bloggfronten den siste tiden. Noe av det kan skyldes mangel på pc, men mest av alt har jeg ikke hatt noe veldig spennende å dele med hele verden. Jeg sier ikke at jeg ikke har et liv, det er akkurat det jeg har; men alt egner seg kanskje ikke så godt på trykk. SMILEFJES

Idag har jeg hatt en ganske så fin dag med time hos psykologen (grunnen til at dagen bare var ganske fin),mattenerding og kos med Marie; og besøk av Helene. Hun ligger forresten på sofaen å sover søtt! Skulle gjerne tatt et bilde av henne å delt det med dere, men det tror jeg ikke hun selv blir så veldig fornøyd med. Ser egentlig den, så sparer både meg og henne for det bryderiet..

Jeg går en helg helt uten planer i møte, og det er såå godt! Litt tid til å faktisk få litt orden her hjemme, gjøre ferdig de siste julegavene og begynne å pakke til juleferie på Orkanger. Jeg må jo pakke til to forskjellige "ferier" denne gangen, så blir på en måte dobbelt opp. Hva jeg skal ha med hvor problematikken har allerede begynt å skape kaos i hodet mitt.. Skulle vel aller helst hatt to av alt.  

To forskjellige "ferier" tenker du nå kanskje? Jeg er litt usikker på om jeg har fortalt det tidligere; men jeg skal feire nyttårsaften med denne fantastiske personen:

Kim Roger, såklart! Og Nora da, herlige kjæresten til Kim Roger. 

Dere kan bare tenke dere til hvor mye jeg faktisk gleder meg til å se han igjen. Det er veldig lenge siden jeg så han sist, så det skal bli godt å få litt bestevenntid igjen. Eller som han sa her om dagen " Ida, trur det ska bli godt åt dæ å kom neover t daln så du får møtt igjen bestekompisen din æ altså så vi får snakk litt "Haha, tror han savner meg like mye som jeg savner han.. 

Bestevennen ♥

Har du noen gang hatt den følelsen av at det var noe du har glemt? Noe du skulle gjøre, noe du skal gjøre, ett eller annet som skulle vært notert som gikk rett i glemmeboken? 

Den følelsen har jeg hatt i hele dag! Hva det er jeg har glemt, vet jeg ikke. Det er ikke sikkert at jeg har glemt noe i det hele tatt! Ekkel følelse.. Det kan ikke ha vært så veldig viktig da, ettersom at jeg ikke vet hva det er.. Kommer vel på det etterhvert! 

Klokka har passert seks, middagen er fortært og Marie er på besøk. kos! Vi gjør vel alt annet enn det vi skal gjøre, med tanke på at vi har mattetentamen i morgen. Åh, lite stress. 

nja, ikke egentlig stress i det hele tatt! Mattetentamen er chill!

Får vel kanskje ta opp matteboka, finne frem kalkulatoren og late som om jeg er nerd. Sammen med Marie såklart!

Hudpleiekvelder, kostholdsomlegging, planlegging av hva som skal gjøres fremover, kundeoppfølging osv. Jeg har bestemt meg for å gå inn for å jobbe litt mer enn jeg tidligere har gjort med Herbalife, og jeg gleder meg til alt det måtte bringe. 

I Januar skal jeg hive meg på en ny runde med weight loss challenge, ha enda flere hudpleiekvelder enn det jeg har hatt nå før jul, delta på flere STS og kose meg glugg ihjel med det sosiale nettverket jeg holder på å bygge meg opp i Herbalife. 

" If you can dream it, you can do it! "

Herbalife er fantastisk!

Dagen i dag har vært helt fantastisk, rett og slett! Herbalife STS var det man kan kalle elektrisk på en bra måte. Til å ta og føle på, både følelsesmessig, energimessig og motivasjonsmessig ikke minst. Kjente motivasjonen min steg hundre hakk i riktig retning hvertfall.

Dette er bare begynnelsen; jeg gleder meg til å se hvor det bærer i månedene og årene fremover!

Må si det var litt stort å få komme opp på "scenen" sammen med mine fantastiske støttespillere, Jeanette og Siv; få pin for det arbeidet jeg har lagt ned så langt og få fortalt litt av min historie.

Uten de to tror jeg ikke at jeg har kommet dit jeg er personlig med meg selv, og ikke minst med Herbalife. Uten de to har det nok ikke vært en historie å fortelle! Personlig har jeg vokst enormt bare det siste året, med alle de motbakkene og oppturer de (u)heldigvis har fått vært med på; og nå er det min tur til å dele det de har gitt meg videre til de som måtte trenge det. Herlighet som jeg gleder meg!

Men nå må man ikke glemme kjære Charlott, min sponsor, som er hovedårsaken til hele Herbalife sirkuset for min del. Skulle ønske du kunne dele dagen i dag med meg! Vi tar det igjen big time neste gang vi møtes !

God morgen medbloggere og andre lesere som ikke har vett til å sove lenge på søndager. Jeg liker dere!

Her sitter jeg da, på en halvveis nedsnødd busstopp på samfundet i Trondheim. Visste dere at busstilbudet er elendig for folk som har planer en tidlig søndags morgen? Ikke at jeg har tenkt over det før, men fikk erfare det nå som jeg skal ved city syd, ett kjøpesenter som ikke akkurat ligger midt i sentrum.

Hva skal jeg der så tidlig tenker du sikkert? Uansett, jeg skal på Herbalife STS! Altså Herbalife seminar. Gjett som jeg gleder meg!? Humøret er på topp, og enda litt til!

Jeg har allerede rukket å gjøre noen gode gjerninger i dag og, selv om det er litt for kaldt ute og jeg er veldig lei av å vente på bussen som enda ikke kommer før om ti minutter. Stakkars søte damen, som forresten var veldig gammel, skjønte jo ingenting av søndagsrutene. Jeg tar det igjen på karma!

Hva skal du i dag?

Jeg har krøpet godt inn i hjørnet på sofaen, dyna er ballet godt rundt meg og idol er på tv'en. Jeg liker det å sitte slik for meg selv, det får meg liksom til å gå tilbake til da jeg var lita jente; i godstolen til oldefar med dyna tullet rundt meg, bridgeblanding i skåla og fredriksons fabrikk på tv'en. Det var kos det! Nå er jeg ikke like lita lengre, fredriksons fabrikk går ikke på tv og oldefar er ikke lengre sammen med oss. Savner bæsse min ♥

Ellers er det ganske realt å ha ei god å varm dyne rundt seg nå når det plutselig slår om ute å blir grisekaldt, kjenner det trekker ved veggen liksom, spesielt ved vinduene. Tror jeg må finne en smart løsning på vinduskarmene gitt, kan jo ikke sitte under dyna fram til våren. Åh, jeg gleder meg til våren! Når snøen er nesten helt borte, det begynner å bli grønt ute og man er yr i kroppen; digg!

Tror nok det blir en av de roligste fredagene jeg har hatt på lenge i dag. Jeg har jo den ankelen som ikke er god i det hele tatt, så tror den setter pris på at jeg ikke går så alt for mye på den. Leddbåndet må jo få gro igjen, det tar aaaalt for lang tid! Trøster meg med at jeg helt sikkert ikke er den eneste som ikke er på julebord ikveld! 

Bloggen har endelig fått nytt design, og jeg må si meg veldig fornøyd med de endringene jeg gjorde. Ny header, nytt sideoppsett og litt sånn småting her og der som gjør at det kanskje blir mer helhelt i designet. Ikke vet jeg, men fornøyd er jeg hvertfall! Føler headeren ble litt mer personlig og, liker denne mye bedre enn det oversize bildet med dårlig kvalitet av meg selv som var der før. 

Godkjent?

Her sitter jeg under dyna med turban på hodet, Dr. Phil på tv'en og aloevera juice i glasset. Ute er det grisekaldt og jeg tror jeg rett og slett skal holde meg inne resten av dagen. nostalgi

Jeg føler det er noe jeg burde fortalt dere, men jeg finner liksom ikke ut hva det skulle være. Åh, jeg er like merkelig idag som jeg var i går. Litt sånn random. Kommer tilbake når jeg har noe bedre å berike dere med, stay tuned!

Herbalife; NouriFusion multivitamin moisture mask, bringebærurtete og proteinbar. I tillegg står dagens episode av "Nissene over skog og hei" på tv'en og ute er det masse snø. Herbalife gjør det alt for enkelt å leve det gode liv! 

Når var forrige gang? Det betyr bare at det begynner å bli en liten (god) stund siden. Jeg har vel egentlig ikke hatt det største behovet til å dele alt som har skjedd med dere den siste tiden, jeg vil vel helst glemme deler av det selv.

Ellers har jeg kastet krykkene, kneet er blitt bra og vi har fått alt for mye snø; hurra. Nå venter jeg bare på at ankelen skal bli fin igjen, så er jeg good to go. Men jeg koser meg, har det fint og nyter at det er advent. haha, følte for å være litt nostalisk. 

Litt random innlegg egentlig. Jeg er generelt litt random i dag, men det er bare sunt! Trenger ikke å være helt seriøs hele tiden. 

Når man er så sliten av å prøve å komme seg fra a til b på krykker at man sovner med en gang man kommer hjem? og da sover frem til barne tv tid, og enda litt lengre etterpå?

Joda, det er en grunn til at jeg er oppe nå for å si det slik. Jeg har sykelig vondt i føttene og får ikke sove. Herlig kombo, sant?

Håper virkelig jeg får sove snart, for jeg er sliten.. jammen ikke lett å ha et leddbånd som er av på den ene foten og infeksjon i kneet på den andre. det må jo være oppskiften på fiasko?

åh, love it!

Holdt meg under dyna i sofaen i hele dag. Problemer med å gå, hurra. Kneet er verre og fungerer minimalt. Sår med gule stafylokokker er ikke god. Føler meg litt hjelpesløs, glad jeg ikke er lam. Har fått sett de fleste seriene som har gått på tv idag, tidsfordriv. 

Ser ut til at jeg kommer til å være i ro de neste dagene, gleder meg allerede. Noen filmer jeg bør se?  

I dag (23.11)  har Mia vennen bursdag! Hun er blitt 20 år og stor pike. Gleder meg til jeg og blir 20, og vi kan gjøre Trondheim utrygg sammen. 

Håper du klarer å legge eksamensarbeidet på hylla, ikke skal på jobb og kan kose deg masse på dagen din! Jeg må få si at jeg er veldig glad i deg, og gleder meg masse til feiring neste helg! ♥ 

Vært på Orkanger til legen. Lei av krykkene. Stafylokokkinfeksjon i kneet. Må bruke aircast på foten. Fortsatt hoven. Knasker både paracet og ibux. Tendenser til blemmer i håndflatene. Hurra, jeg får skoleskyss. Vil bli frisk fort!

Tar med meg klumpfoten ned til byen, skal en tur på Orkanger. Trivelig. Skal til legen, besøke mamma og mormor osv. 

Ting tar unødvendig lang tid, liker det ikke. Derfor nedprioriteres håret, og lua blir fast inventar et par dager fremover. Æsj, jeg må straks humpe meg til bussen. Elsker å gå på krykker.

Kryper under dyna i sofaen; foten til kjøling, Ronja Røverdatter på Tv'en og lua på snei. 

Torill og Fredrik har vært på sykebesøk, det var trivelig. Spilte COD MW3, så film og bare kos.  Også har jeg vært på skolen da. Foten er større enn noen gang, for ikke å snakke om blå. Paracet er min beste venn   ♥

God morgen lesere! Har akkurat hatt den lengste natten i hele mitt liv, veldig fornøyd med meg selv akkurat nå. Avrevet leddbånd i ankelen er ikke å anbefale, jeg hater å gå med krykker. Sett bort ifra det så har jeg det veldig bra fortiden, ikke så veldig mye å klage på. Vondt i foten, fml. 

Kim Roger, beklager men du er nok blitt byttet ut. Min nye bestevenn heter fortiden paracet, så du får nok nøye deg med en andre plass. Trøst deg med at det ikke er for så veldig lenge. Glad i deg, vettu. 

Trenger jeg si mer? Tårene triller, jeg kjenner meg sykt igjen. Ser den hver dag. Treffer rett i hjerterota. Love it!

Legevakta med Marie, kos! Rullestol rally med vind i håret. Venting, Røntgen, undersøkelse og rensing av sår. Vondt. Litt skrøpelig følelse. Nye krykker, liker dem ikke. 

Chill på sofaen. Smertestillende. Håpløs dusjing på en fot. Krykker. Enda mere smertestillende. Bytting på sår, ny bandasje på ankel. Film på tv'n. Smertestillende. 

Jeg elsker følelsen av å ha revet av leddbånd i ankelen, kjempe godt! 

Vin + høye hæler + glatt bakke = pain. Dro på byen uansett. Legevakta med Marie idag, avrevet leddbånd. Krykker og bandasje. Love my life.

Dagen derpå. Fest ikveld. Ny lue, fin? Må rydde. Alt for masse klær. Jeg får snart besøk. Photoshoot isteden for rydding, jeg er produktiv. Rydding er kjedelig!

Marlon Roudette - New age

Jeg har klær, masse klær, over alt. Klesskapet ser og ut som en tornado.
Jeg får folk på besøk ikveld. Æsj, jeg må rydde!

Har ikke helt bestemt meg om jeg liker det eller ikke, må nok venne meg til det tror jeg. 

Da skal jeg innta badet med vinglasset i handa, håret skal fikses og sminken skal legges. Ikveld skal Torill og jeg på en restaurant som heter Asian Cooking å spise god mat og drikke oss fine på vin. Vi skal rett og slett kose oss max! Selv har jeg begynt på vinen, men det er mer moralsk støtte idet jeg inntar badet. 

Hva skal du ikveld? 

Katrina & The Waves - Walking on sunshine

Hei sveis! Åh, i dag har jeg hatt en veldig merkelig dag.

Eller, dagen har ikke vært så merkelig i seg selv, men jeg har vært merkelig. Jeg er fortsatt like forvirret som jeg var ved forrige innlegg, men i tillegg er jeg blitt ganske så utolmodig. Advokaten ringte i dag for å få noen små opplysninger, noe som tyder på at pengene er like rundt hjørnet.

Det kribler seriøst i hele meg! Jeg gleder meg kjempe masse til å gå innpå nettbanken/minibanken å se at pengene står på konto, jeg kan sette strek over det hele og begynne helt på scratch. Jeg vet det har blitt veldig mye snakk om dette den siste uka, men det er på en måte alt som har stått i hodet mitt. Jeg føler meg veldig klar for å endeli kunne bearbeide det som er igjen av tanker og følelser, rett og slett bli ferdig med hele dritten!.Det har jo påvirket meg såppas mye i hverdagen, så er kanskje ikke så rart at det står ganske mye i fokus. 

Ellers så har jeg det veldig bra fortiden! Føler liksom at jeg er blitt 100 kilo lettere den siste uka, og alt begynner liksom å falle på plass igjen. Kjempe godt å kjenne at tankene begynner å bli klarere for hver dag som går, kjenner jeg blir mer og mer positiv. Til og med psykologen satt med et smil forrige gang liksom. Jeg hadde ikke behov for å kjempe mot tårer og følelser jeg ikke hadde kontroll over, og derfor ble timen så veldig mye mer effektiv.

Lyset i tunnellen har gått fra nesten usynlig til veldig nærme kun på en uke, herlighet som jeg liker livet akkurat nå!

Hvordan skal jeg egentlig begynne? Jeg har prøvd å få skrevet et innlegg ganske lenge nå, men jeg har liksom ikke fått ned et ord. 

Jeg er forvirret.

Ikke bare litt forvirret, men veldig forvirret. Jeg må liksom klype meg selv litt i armen, og fortsatt er jeg forvirret.

Hvordan kan hverdagen forandre seg så totalt bare over natten? Hvordan kan jeg gå fra å være kjempe sliten å lei av å jobbe med etseskadesaken, til å få beskjed dagen etter om at alt er ferdig? Jeg klarer rett og slett ikke å henge med på alle helomvendingene som skjer fortiden. 

Jeg har enda ikke innsett at kampen er ferdig, jeg har faktisk oppnådd det som var målet. Jeg trenger ikke å ta flere telefoner, skrive under på flere papirer, gå i uvissheten å vente på svar. Det gikk liksom så innmari fort når det endelig skjedde noe, vips så fikk jeg brev om at saken er ferdig behandlet og jeg har fått tilbud om erstatning.

Jeg tar meg selv ofte i å tenke på hva som skal skje i neste omgang, hvem skal jeg ringe og hva skal jeg si. Er det noe jeg har glemt, er det noen som venter på noe? Hvordan kommer det her til å gå.

Brevet fra forsikringsselskapet har jeg lest sikkert 50 ganger allerede, men jeg klarer fortsatt ikke å forstå at det brevet er rettet personlig til meg og at det er min sak det er snakk om. Jeg forstår ikke at jeg har fått et tilbud om masse penger i erstatning, og at de kommer til å komme på konto ganske så snart. 

Jeg forstår ikke at det er nå jeg bør ta fatt, komme meg videre og begynne på nytt. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal gripe an dette her. 

Samtidig så er jeg så innmari glad for at jeg er ferdig, for en liten del av meg har fortsått at jeg faktisk har vunnet. Jeg føler meg 100 kilo lettere for å slippe å tenke på hva som kommer til å skje fremover, men samtidig veldig utmattet etter alt som har skjedd. Det er som om all energien jeg hadde er pumpet ut av meg, jeg er så sliten. Saken har tatt på bigtime, og kostet meg masse energi, men likevel har jeg prøvd å stått på å kjempet igjennom det jeg ønsket frem mot målet. Det er først nå kroppen har tillatt seg selv å kjenne på det å være sliten. 

Det er veldig vanskelig å forklare, jeg forstår det ikke helt selv tror jeg. Tankene og følelsene greier liksom ikke å henge med, de henger på en måte litt etter. 

Jeg gleder meg til den dagen pengene er på konto, og jeg kanskje er litt nærmere å forstå hva som faktisk har skjedd. 

Oi sann, klokken er allerede blitt halv sju og jeg har ikke fått stort ut av dagen for å si det mildt. Hadde store planer om å både rydde, vaske gulv og bli kvitt oppvasken i dag men det ser dårlig ut gitt. Har gått og hatt skikkelig vondt i magen i hele dag, sånn cøliakivondt om noen kjenner smertene. Gang mensensmerter med 5 og litt til, så er du der. 

Dagen har derfor gått med til soving. Kom hjem fra skolen rundt 12, lagde meg noe lett mat og sovna med en gang tror jeg. Var ikke våken så veldig lenge etter jeg hadde spist opp hvertfall. Powernap funker sjeldent for min del, så det ble nok en fem timer på øyet. Godt var det, men magen er enda ikke blitt noe bedre. Åh, jeg hater cøliaki! Ikke har jeg spist noe jeg vet jeg ikke tåler heller, så det er liksom så lite man kan gjøre for å bli bedre. 

Må vel se litt på sosiologibegrepene som vi plutselig har prøve i imorgen, åh jeg sliter maks! Lite motivert for å sette meg ned med sosiologi når jeg har så vondt i magen. Håper det går over snart slik at jeg kanskje får sett over et par ganger hvertfall.. 

Hva har du gjort idag? 

Soyamarinert kyllingfilet, hjertesalat, mango, avokado, champignon, agurk, lavkarbobrød og mango- currydressing. Nam!

Åh, jeg har de herligste vennene i hele verden. Marie den akrobatiske, Ann Kathrine den selvsikre og Aminda den seriøse i gjengen. Vi har forresten naturfag, og jobber på spreng som du ser. (google får hvertfall gjennomgå)

Det begynner å bli et par dager siden jeg har oppdatert skikkelig nå, og det er det en grunn til. Noen som har lest forrige innlegg? "Jeg lever i en drøm"

Livet har tatt helomvending, og i den positive retningen for en gangs skyld. 

Dere som er faste lesere har nok fått med dere at det har vært veldig tungt å være Ida spesielt det siste halvåret. Nedturene har vært mange, og det er vel de dere har fått hørt mest om den siste tiden. Spesielt tiden etter at jeg har begynt på skolen igjen har vært tung, og jeg har vært hos psykolog hver eneste uke for å klare hverdagen. 
Advokatsak, tanker og følelser har tatt på, og det har rett og slett ikke vært enkelt å fungere normalt.

Tirsdag og onsdag i forrige uke var helt grusomme for min del. Tankene og følelsene var helt på bærtur, og jeg var ikke meg selv i det hele tatt. Da er det best å bare være for seg selv, og torsdag kjente jeg og med en gang at det kom til å bli en slik dag. Jeg trosset meg selv, dro på skolen og kjempet virkelig for å holde meg i skinnet og ikke bryte helt sammen. Jeg greide det ganske bra, helt til jeg sjekket mailen min. 

En ulest mail fra advokaten " forsikringsselskapet har fattet et forslag som vi er nødt til å diskutere. Jeg har lagt en kopi av brevet i postkassen din på Evjen, ta en titt på det før du ringer meg så avtaler vi ett møte"

Jeg var rimelig kjapp til å gå ut ifra filmen vi satt å tittet på på skolen for å ringe mamma. Jeg ga henne beskjed om hva som sto i mailen, og at hun måtte lese brevet som lå i postkassen høyt.

Det som sto i brevet kan jeg nok ikke sitere fra med hensyn til forsikringsselskap, advokat osv, men en ting skal jeg si for sikkert; jeg måtte sette meg ned, holde meg fast i veggen og fokusere skikkelig for å ikke besvime.

Saken gikk over all forventning. Jeg vant, seriøst liksom, jeg vant! Det jeg har kjempet for i snart et år er endelig ferdig, og jeg klarer ikke helt å innse det selv.
Jeg klyper meg selv i armen, leser brevet nok en gang, får en klump i halsen, tårene triller og jeg tror ikke det er sant. Det har ikke gått opp for meg, og det kommer det nok ikke til å gjøre på en stund heller.

Jeg lever virkelig i en drøm, og venter bare på å våkne. Det er vanskelig å innse at det jeg har kjempet for så lenge er over, jeg vant. Jeg er forvirret, veldig glad og alt slikt på samme tid, tror liksom ikke at det er sant. Tror kanskje jeg kommer til å slite litt med å forstå det en stund fremover. Når jeg får pengene på konto, jeg har skrevet under på eventuelle papirer som avslutter saken og alt går sakte men sikkert tilbake til normalen vil det kanskje synke litt innover meg, men bare kanskje. 

Et kapittel i livet mitt er ferdig, endelig kan jeg legge alt som har skjedd bak meg. Jeg trenger ikke tenke på forsikringsselskap, advokatssak, fylle ut papirer, hva som er det neste som skjer og hvordan ting kommer til å ende. Nå kan jeg ta til meg all erfaringen jeg har fått ut av dette, se fremover og glede meg over alt det fantastiske som venter fremover. 

Jeg er endelig ferdig med den hardeste perioden jeg har hatt i hele mitt liv, og håper virkelig det kommer til å bli mange år til jeg møter slik motstand igjen. Uansett er jeg klar for å brette opp armene, ta imot alt som kommer og rett og slett nyte hvert øyeblikk.

Hvordan føles det da? Jo, det føles så bra!
 

De siste dagene har vært helt uvirkelige, jeg går rett og slett rundt å må klype meg selv i armen får å tro at det faktisk er virkelighet.
Jeg kjenner jeg svever litt, ting ble plutselig veldig, veldig bra over natten.
Kroppen kjennes 100 kilo lettere, jeg har det fantastisk og håper det holder seg slik lenge!

jeg lever i en drøm
sikter høyt mens vi sitter på toppen av verden
salens dype drønn sier alt
jeg lever i en drøm
alle blikkene titter mot kongen på haugen
publikumets stønn sier alt

Herligste Jeanette (trykk på navnet) introduserte meg for denne mannen her om dagen. Helt sykt hvor mye videoen traff meg!

Etter å ha sett den ganske mange ganger så kjenner jeg at motivasjonene mine forandrer seg. Jeg har endelig greid å si til meg selv at det er en grunn til at jeg fikk etseskaden, det er en mening med at jeg ikke skal bli kokk, det er en mening med alt! Det var aldri meningen at jeg skulle bli kokk.

Jeg må ta tiden til hjelp, det er en mening med at det her har skjedd meg, og jeg tror nok jeg kommer til å få bruk for erfaringene jeg har gjort meg bare litt senere i livet. 

Om jeg kommer til å gjøre det stort som jurist, sykepleier, rådgiver, om jeg skal jobbe i Herbalife eller what so ever; så er ikke det noe stress akkurat nå. Alt til sin tid! Jeg har alltid hatt en plan med det jeg har gjort, alltid hatt et mål med utdanning/jobb; kanskje det er på tide at jeg begynner å "leve livet"? 

Heisann! 

Merker at jeg er veldig rolig på bloggfronten fortiden. Er ikke helt sikker på hvorfor, det bare føles ikke naturlig å blogge om alt akkurat nå. Jeg kommer sterkere tilbake, trenger nok bare litt inspirasjon igjen..

Uansett, til overskriften. Jeg har nå, endelig, fått meg en webshop. Der finner du masse informasjon, inspirasjon fra andre, du kan se hvilke varer som fins og du kan kjøpe direkte fra webshopen; uten å gå igjennom meg. Ta en titt da vel!

Du kommer til webshopen ved å trykke her!

Heisann folkens... 

Formen er ikke akkurat på topp for å si det slik, tror jeg brygger på noe virusgreier av noe slag. I tillegg måtte jeg på legevakta i går ettermiddag pga noe allergisjokk-greier. Endte med tre stk sprøyter i bakenden, masse venting og dårlig form. Så, jeg er litt sliten i kroppen kjenner jeg.

Bedre blir det ikke når det både regner og snør, er iskaldt på klasserommet og jeg har en sosiologioppgave som skal inn veldig snart.. Hardt liv, hardt liv. 

Det er vel og en av grunnene til at bloggingen går så som så og. 

Uansett, tilbake til overskriften.. Jeg skrev jo tidligere at jeg måtte kjøpe meg både vintersko og jakke før vinteren slår inn for fullt, og nå har jeg gjort det og. Nå har jeg funnet meg både jakke og sko, og jeg er storfornøyd! 

      
Kåpe med 60% ull fra H&M - 599 ,-      Sko fra din sko - 499,-

Det er tirsdag, og nok en dag med tanker som går i spinn. Jeg vet ikke helt hvorfor det skjer hver gang jeg skal på østmarka til psykolog, men det er helt jævlig. Jeg klarer rett og slett ikke å fokusere på ting over lengre tid, ting går så utrolig treigt. Jeg tar meg selv i å sitte å stirre helt tomt i luften, bare være helt låst liksom. Tar en liten stund før jeg er tilbake til hektene igjen, men ting går fortsatt veldig treigt. 

Som når jeg skulle spise frokost. Jeg sto bare å tittet inn i kjøleskapet uten mål og mening ganske lenge før jeg fikk tatt ut det jeg skulle ha. En halv time tok det, å spise de to små knekkebrødene. Det er lang tid det!

Jeg er på en måte helt i min egen verden, bobla er på og alt bare suser forbi. Gleder meg til dagen her er over, for jeg liker ikke å ha det slik! Jeg vil tenke sunne tanker, klare tanker, ikke slike negative tanker som preger dagen i dag. 

Hjernen er alene - DeLillos

God kveld! Herlighet, denne dagen har rett og slett flydd forbi.

Jeg begynte dagen med å rydde ut av vaskerommet, skole fra 8 til 12, tilbake på vaskerommet for å få byttet varmvannstank og en tur på 3t med Marie. Puh, da var plutselig hele dagen ferdig, og bare kvelden igjen. 

Skikkelig godt å ha noen dager som dette en gang i blandt, ting går liksom av seg selv, og plutselig er det kveld. Da er det godt å bare krype inn i hjørnet på sofaen, bre over seg et pledd og nyte en iskald smoothie. For øyeblikket er DENNE; Frisk, kald og kjempegod!

I kveld skal jeg oppdatere meg litt innenfor Herbalife, få opp motivasjonen og starte å jobbe med seg selv igjen. Først nå skal jeg være med i et webinar med Unni Trøen der jeg får oppfrisket kunnskapen om produktene og hva som er fordelen med å bruke de. Hva mat gjør med kroppen osv. 
Etterpå skal jeg ha telefon-møte med Siv Solberg, ei av de råeste damene jeg noen gang har møtt! Man får inspirasjon og stå-på-vilje så det holder av å snakke med henne; så dette blir en super kveld! Blir godt å få litt innput nå kjenner jeg, trenger virkelig å ta meg selv litt i nakkeskinnet.. Så etter i kveld så blir jeg nok veldig motivert for STS på søndag, altså seminar igjennom Herbalife! Åh, dette skal bli så bra !

Frokosten er inntatt, Ida er våken og litt klar for en ny dag. Tror kanskje det blir den kjedligste søndagen på lenge, da jeg skal bruke store deler av dagen på å skrive oppgave i sosiologi. Temaet er sosialisering og jeg skal ta for meg kvinnens rolle i samfunnet fra 1900-tallet og frem til nå. Åh, jeg gjesper bare ved tanken! 

Jeg har sagt til meg selv at i dag skal jeg ikke finne på alskens unnskyldninger for å legge oppgaven til side, for det er jeg veldig flink til. Jeg skal, og da mener jeg SKAL, komme godt i gang, om ikke skrive så langt at jeg nesten blir ferdig. Oh, alle disse drømmene. Jeg skal hvertfall prøve. 

hva skal du i dag?

Herlighet, det er lørdag allerede. Høstferien på to dager er over, og skolearbeidet venter. Æsj, jeg kan godt tenke meg ei hel uke fri liksom.

Her har jeg visst ikke oppdatert noe særlig siden tirsdag. Jeg har vært veldig opp og ned, noe jeg bruker å bli etter en time på Østmarka. Ta vanlige humørsvigninger å gang de med ti, så finner du ut hvordan hvertdagen min er.

Kort fortalt så har jeg siden Tirsdag;
* vært ute med Marie, igjen. På onsdag bestemte vi oss plutselig for å ta turen til en i klassen, det var jo russekickoff så han hadde fest. Koselig det, og kvelden endte på nach for min del.
* Torsdag var jeg rimelig sliten etter nach og kun er par timer med søvn. Jeg hadde date med Mari i 11-tiden og med Janne litt senere, før Helene toppet kransekaka å kom for i ligge over. Herligt!
* I går fikk jeg et etterlengtet besøk av Hanne som jeg gikk på ungsomsskolen med. Det var veldig lenge siden vi hadde gjort noe sammen, så det var godt å få tatt opp tråden kjente jeg. Vi spiste sushi, så jentefilm og egentlig bare skravlet om løst og fast..

Nå er jeg kommet hjem til mamma på Orkanger, og her skal jeg være til i morgen.

Hva har du gjort de siste dagene? Noen planer for helga?

På bildet ser du hvordan både margarin og smør blir produsert. I margarin er det blant annet bensin og blekemidler, og er kun et molekyl unna å være plastikk. Det forklarer virkelig hvorfor jeg syns smaken er ekkel.

I smør er det naturlige råvarer, uten noen tilførsel av hverken bensin eller blekemidler. 

Selv har jeg valgt ordentlig meierismør for lenge siden, og har prøvd mamma til å forstå at margarin ikke skal brukes til noe som helst. Tror kanskje hun og skjønte at margarin ikke er så alt for sunt når hun så denne. 

Var du klar over hvordan margarin blir produsert, og hva som faktisk er inni den der pakken? 

Jeg sover dårlig, våkner flere ganger i løpet av natten, får virkelig ikke sove.

Tankene.. Alle de tankene.. Jeg merker med en gang at i dag er ikke kroppen og hodet samarbeidsvillige. Jeg tenker så alt for mye, tenker på ting jeg egentlig ikke har lov til å tenke på i det hele tatt. Jeg vil bare bort! Jeg trenger å komme meg bort..

Tårene presser på fra første stund. Jeg kjenner at puten i senga er litt fuktig, så det er nok ikke de første tårene som har kommet i dag. Flere tårer skal det bli.

Jeg får ikke til å gråte, men tårene finner sin vei nedover kinnene mine uansett.. Masse tårer og følelser som flommer, men jeg gråter ikke.. Jeg vil gråte, hyle, vri meg i kramper som jeg fikk til tidligere, alt ble så mye bedre etterpå.

I dag har jeg time på Østmarka igjen, og jeg er helt ødelagt. Allerhelst vil jeg bare gjemme meg under dyna, la følelsene ta overhånd og våkne til en ny og frisk dag imorgen.

Rihanna - we found love

Trygge lille bygda jeg har vokst opp. Plassen der man kunne gå alene om kvelden uten å tenke tanken på at noe skulle skje deg, der de fleste kjenner hverandre, der det var trygt å vokse opp.

TRYKK PÅ LINKEN     

ELLER DENNE LINKEN

Orkanger er plutselig ikke en så trygg plass å vokse opp. Natt til lørdag ble det begått drap ikke så langt ifra der mamma bor, og jeg er vokst opp, skikkelig tragisk hendelse. Hva får en person til å gjøre noe slikt? Helt ufattelig.

Planen for i dag var å begynne på en stor oppgave vi har i sosiologi. Fikk jeg begynt å skrive? Neida, ikke et ord! Jeg fikk satt problemstilling da, og begynt på disposisjonen. Ikke dårlig bare det? Oppgaven skal handle om sosialisering før og nå, så jeg skal ta for meg kvinnens rolle i samfunnet; hvorfan den har utviklet seg liksom. Åh, jeg begynner å gjespe bare ved tanken.

Men etter en stund med oppgavetenking osv kom Torill en tur. Hun skulle nemlig være med på blodsukkerforedrag igjennom Herbalife for første gang. Jeg har vært på foredraget mange ganger nå, og det blir bedre for hver gang! Tror hun fikk noen tankevekkere som jeg fikk første gangen, selv har jeg enda ikke kommet over hvordan en helt vanlig hvetebolle blir i magen, hvor mange sukkerbiter det er i corn flakes, for ikke å snakke om i god morgen yoghurten og colaen.

Er du klar over at hvis du drikker en 0,5 flaske med cola hver dag i 30 dager, så er det det samme som å spise 1,5 KILO hvitt sukker!? Det er så ufattelig mye det, herlighet! 

Nei, for meg er shaken tilbake i hverdagen. Har prøvd en periode uten, og merker stor forskjell på dagsformen. Jeg får så masse overskudd av det liksom, overskudd til å trene osv. Valget er jo egentlig ganske enkelt; få i meg det kroppen trenger ved å drikke herlige smoothies og shake, eller å ikke ha overskudd til noe som helst ved at kroppen ikke får rett næring. 

En kopp frosne bringebær

To ss med kesam, jeg bruker den med vanilje

Saften fra en halv lime

Halvt om halvt med vann og tropisk nektar (kommer an på hvor tykk/tynn du liker den)

To ss med formula 1 Tropisk shake, Herbalife 

En ss proteinpulver, Herbalife

Kjør i blenderen, og enjoy! 

alt jeg trenger å si er; HERBALIFE <3
jeg får i meg alt det kroppen trenger for å fungere en hel dag og jeg får masse overskudd. 

God morgen, bloggen! 

Herlighet, jeg er så glad for at jeg har fri fra skolen i dag. Jeg var på Functional moves igår kveld, og det kjennes for å si det slik. Jeg har seriøst vondt i alle muskler, til og med de jeg ikke visste at jeg hadde. Det er litt godt og, men mest vondt. Godt å kjenne at treningen har effekt, at jeg har framgang fra gang til gang og at jeg fortsatt har grisevondt dagen etter. Jeg måtte rulle meg ut av senga i mårest liksom, digg! Nå har jeg kommet meg ganske mye, og kroppen fungerer igjen. Gleder meg til ny functional moves time i løpet av uka, det skal bli så godt!

Blir du slik etter å ha trent skikkelig?

Uansett hvilken blogg jeg er innom, så har folk høstferie. Hvertfall de som går skole/studerer. Har vi det? Neida! Skolen vår har bestemt seg for at vi ikke trenger en hel uke fri, så vi har ikke fri før på torsdag. Det vil jeg kalle langhelg, ikke ferie. Bah, har vært godt med ei hel uke fri! 

Nok klaging, var ikke det jeg startet på innlegget for. Hadde vel ikke noen konkret plan heller, når jeg tenker meg om liksom. Tenkte bare å innom å si hei på en måte!

Dagen i dag har egentlig gått ganske fort! Vi har hatt to timer matte, fikk endelig igjen prøven vi hadde for en liten stund siden, og den gikk ganske bra faktisk. Jeg er fornøyd hvertfall. 
Etter matte hadde vi to timer naturfag med forsøk. Det vil si, to timer med avslapping og lunsj i tillegg. Trivsel!

Nå har jeg akkurat spist middag, og skal snart pakke om 3T sekken for å ta bussen ned til byen. Skal gjøre noen småting her og der, møte Torill når hun er ferdig på jobb og på Functional Moves med Ann Kathrine litt senere. Åh, herligt! Snakkes senere i kveld!

Har du høstferie hele uka? Hva skal du gjøre i dag?

Legger med bilde av Marie og meg fra i går for å få litt farge på innlegget. Koselig kveld i godt selskap, det liker vi!

Herlig søndag med avslapping i fokus etter ei helg med masse alkohyler. Jeg har sett film, spist lapper med nyrørt bringebærsyltetøy, tatt ansiktsmaske osv. Trivelig søndag!

Nå skal jeg ta bussen nedover til byen for å møte Marie, snakkes!
Hva har du gjort idag?

(trykk på bildene for å få de større) 

        
  Flotte mennesker + alkohol = trivelig kveld som endte ute på byen.
  ( trykk på bilde(ene) for å få de større )

Fredagskvelden startet ganske så slapt med baking av horn (som forresten ikke ble så alt for bra), daffing på sofaen og småsnakk litt frem og tilbake om jeg og noen flere i klassen skulle finne på noe. 

Enden på småsnakket ble vors hos herlige Marie, hun fine dere ser på bilde til venstre. Hun er forsåvidt på de andre bildene og, er hun ikke fin? Vi var bare et par stykker i fra klassen, og enkelte randoms der enen viste seg å være sønnen til Petter Wavold. Vorset var faktisk veldig koselig, ikke for masse folk å styr, men rett og slett en rolig liten seanse med herlige folk.

Vi endte vel på byen alle sammen, med unntak av Benjamin som ble dårlig stakkar. Først en tur på To Rom og Kjøkken for å hilse på de beste x-kollegaene Kine♥, Kathinka, Anders og Kristin. Deretter dro vi på Gullbar og ble der resten av kvelden/natten. Kos kveld, som ikke endte med at vi ble alt for fulle og ikke hadde kontroll over tid og sted. 

      
pent

.. er når du akkurat er kommet hjem fra en heftig time på 3T, tar en lang dusj, kjenner roen i kroppen brer seg fra topp til tå, og du tillater deg selv til å tenke; nå er det på tide å ta velfortjent helg. nøgd!

Hvilke planer har du for helgen? 

Da er jeg ferdig med to timer heftig prosentregning, og har gjort ferdig hele kapitlet. Herlighet, effektiviteten lenge leve. Står ikke på når man har Ann Kathrine som mattepartner, Dream team uten tvil liksom. Haha!

Planene nå er å dra på functional moves på 3T, og så kan jeg ta helg med god samvittighet. Godt å ha kommet i gang med treningen igjen, det er så deilig å kjenne at musklene er litt såre dagen etterpå og ikke minst å se forbedringer fra gang til gang.

Men først må jeg vente enda litt lenger på bussen, den kommer jo aldri! Kaldt er det og, er vel ikke lenge til vinteren slår inn for fullt nå. Det er jo meldt snø til helgen?

... ,akkurat for et år siden, satt jeg litt i sjokk på legevakta med hånden under vann. Helt uvitende om hvor stor påvirkning skaden ville ha for fremtiden. 

Når jeg ser tilbake på det nå, så skjønner jeg ikke hvor jeg fikk all den positive energien fra. Hvor i all verden fikk jeg all motivasjonen og stå på viljen fra?

I hodet mitt var det bare en liten skade med noen blemmer her og der, men det viste seg jo å være litt mer omfattende enn som så. Det var vel ikke før i mars i år at jeg begynte å innse at dette ikke går min vei, da jeg fikk beskjed om at jeg måtte tenke på å si ifra meg lærlingeplassen.  Men det gikk ikke opp før i sommer. 

Det siste året, har rett og slett vært en berg og dalbane uten like, der nedturene har kommet som perler på en snor. Tror ikke jeg har hatt så alt for mange oppturer det siste året faktisk, gleder meg til at den trenden begynner å snu!

Men på en annen side, så har jeg lært sinnsykt masse det siste året. Jeg har lært veldig mye om meg selv, lært meg selv bedre og kjenne, lært masse om arbeidsmiljøloven og alt som følger med ved en yrkesskade. 
Misforstå meg feil, jeg er veldig glad for denne erfaringen, men jeg har helst skulle vært foruten. Når det først skjedde, så er jeg veldig glad at jeg lærte såppas mye på det liksom.

Nå som det er gått et år, så håper jeg virkelig at det begynner å roe seg litt. Jeg håper at saken blir avsluttet snart, slik at jeg kan tillate meg å gå videre. Håper at fingrene roer seg og blir helt bra igjen, og at jeg kommer til å finne et annet yrke som betyr like mye for meg som kokk gjør/gjorde.  

Hvordan kan man komme seg over en ting, når man bli minnt på den hele tia?

Hvordan kan man forvente at alle følelsene bare skal forsvinne, når marerittet er en realitet?

Hvordan kan man bli ferdig med en ting, late som om det ikke har hendt, å gå videre?

Hvordan kan man tillate seg selv å gå videre, gi opp den store drømmen?

Hvordan kan man legge den store lidenskapen på hylla, å bare la den støve ned?

Det er akkurat et år siden jeg fikk etseskaden i dag, og jeg har fortsatt problemer med å godta at det er blitt som det er blitt.

"There will be a day, with no more tears, no more pain and no more fears"

Usikkerheten. Hvordan blir ting fremover? Når ordner alt seg? Når kan jeg senke skuldrene å tenke; endelig? Når kan jeg slutte å kjempe mot et system som er korrupt?

I dag? I morgen? Neste uke?

Jeg er ufattelig lei av å konstant må tenke på lover, regler, paragrafer. Hva som må gjøres nå, hvem som skal ringes, hvilke skjemaer som må fylles ut og hva blir det neste "skrittet"?

Selv om man har ansatt advokat så må man holde på med alt det der selv. Jeg er bare 19. år, og har mer erfaring med slike system enn mang en 19åring noen gang kan tenke seg. Jeg begynner å kunne arbeidsmiljøloven såppas godt, at rg vet hvor jeg skal se etter de forskjellige tingene.

Jeg har kjempet i et år, og har ikke tenkt å gi meg helt enda.

Velferdsstaten ja, det var vel noe det og. Jeg har ikke sett noe til den enda. Kan godt hende man kan kalle det velferd, men må da kampen for å få det man har krav på være så ufattelig lang?

Hvordan kan man falle unna alle systemer bare fordi at man er under 26 år? En yrkesskade kan da lik så godt skje om man er 19?

- beklager "utbruddet", men jeg er bare litt frustrert.

Herlig mandag, eller ikke? 

 Føler virkelig at depresjonen holder på å rive litt i meg, for dagen i dag har ikke vært bra i det hele tatt. I helgen var jeg på den største bølgetoppen jeg har hatt på veldig lenge, men det gikk fort ned igjen. 
Kjente det med en gang jeg åpnet øynene i mårest, hadde aller mest lyst til å bare holde sengen og gjemme meg under dyna resten av dagen. Det var vel planen og, helt til Hilde sendte meg melding.

Jeg kom meg på skolen, og gjennomførte tre av fire timer. Jeg gikk glipp av den første mattetimen, noe som ikke er likt meg i det hele tatt. Matte er jo favorittfaget liksom. Unnskyldningen min til de andre i klassen var at jeg var til tannlegen, har jo ikke så veldig lyst til å rope ut at jeg er deprimert liksom. Det er så veldig mye enklere å skrive det, så får de som leser bloggen min vite det om de har interesse for det. Jeg trenger ikke å fortelle det til alle i klassen liksom, har de noen interesse for å vite det så kan de jo lese om det her?

Det jeg har gjort siden jeg kom hjem fra skolen, altså i ca fire timer, er type ingenting. Det føles som om jeg har grøt i hjernen, jeg har bare stirret tomt ut i luften og latt tankene virre. Jeg er helt utslitt, det kjennes ut som om alle delene i kroppen er tatt fra hverandre, og satt sammen igjen. Jeg skal snart ta bussen hjem til Orkanger, ikke det at jeg gleder meg så veldig akkurat nå. Har vært aller best å bare vært hjemme i dag kjenner jeg.

Men bare for helgen! 
Om ikke så alt for lenge kommer Kim Roger og Nora på besøk, og de skal være her helt til søndag. Gleder meg helt vilt mye!

Derfor blir det nok ikke så veldig mye blogging fra min side, men det får vi ta igjen til uka.

Kom forresten på at jeg satte i gang en spørsmålsrunde for et par uker siden, så dere kan kose dere med den frem til søndag.
Er det noe du lurer på? TRYKK HER

Uansett, jeg skal kose meg masse med to stk herlige skapninger i helgen. Hva skal du? God helg!

Endelig er fredagen jeg har ventet sånn på her!

Først nå skal jeg på skolen å ha matte, matteprøve vel og merke. Det er ikke akkurat noe å juble over, men uansett så er det en helt grei start på dagen. Gleder meg virkelig til å ha levert prøven, for da blir det lappespising i kantina med en herlig gjeng.

Etter skolen skal jeg møte herligste Hanne! Har ikke møtt henne på et par måneder nå, så det skal bli godt å få sett henne igjen.

Og etter det igjen skal jeg møte Torill. Det mest hardtarbeidende kvinnfolket jeg har møtt på lenge, endelig har hun og litt fri liksom!

Men "the big happening" i dag er i kveld. Da kommer nemlig bestevennen min og kjæresten på besøk, og de skal være her hele helgen. Herlighet som jeg gleder meg! Endelig liksom, alt for lenge siden sist. Åh, det blir så stas!

Tror dette blir den beste dagen/helgen på lenge!

Hva sjal du gjøre i helga?

Nå har jeg regnet nok matte for en måned fremover, og håper prøven går den rette veien imorgen. 

Hodet skal endelig få finne den etterlengtede puta, etter alt for mange timer fra den. Jeg blingsa jo med klokka imårest, så isteden for klokken 7 så var jeg på bussplassen klokken 6. Great, tenk at jeg kunne fått en time ekstra med søvn?

Uansett, god natt dere fantastiske lesere! 

B-e-a-utiful - Megan Nicole

Brøk, tall på standardform, det binære tallsystem, det oktaletallsystem, det heksadesimale tallsystem, for ikke å snakke om potenser! Nå er jeg møkk lei tallsystem, tallene virrer rundt i hodet mitt, og jeg gleder meg mildt sagt til jeg har levert matteprøven imorgen. 

Normalt er jeg veldig glad i matte, det er jo favorittfaget liksom, men akkurat nå har jeg spesielt potenser langt oppe i vrangsstrupen. 

Det som står på dagsplanen i dag er å fortsette med ryddingen og vaskingen fra i går. Har noen merket at når man begynner å rydde, så blir det enda mer rotete enn det var først, før det blir ryddig igjen? Jeg er kommet over den at det var mer rotete enn da jeg begynte i går, men det er fortsatt ikke spotless liksom. Skal få ferdig koppvasken først nå, så skal jeg ta en økt slik at jeg blir ferdig en gang. Fuck facebook og sosiale medier, ting går jo så unødvendlig sent.

Noen som har tips til hvilken musikk jeg kan høre som gjør at arbeidet går litt lettere?

Nam!
Oppskriften finner dere HER 

Her sitter vi da, uten mattelærer, i et klasserom som er så kaldt at jeg er kald på nesetippen. Fint det?
 Kjekt at vi har google+ da, it makes my day!

Fint at jeg har så veldig fine klassekamerater da!

Kaizers kommer tilbake til Trondheim igjen, og jeg gleder meg noe helt vanvittig! 15. februar brakerr det løst, og jeg håper de leverer som alltid! 
Du kan lese mer om konserten HER 

Bildet er fra konserten de hadde tidligere i sommer.

Her skal det ryddes, tørkes støv, vaskes klær, kjøleskap, kopper og gulv. Det skal bli så fint!

Hva skal du gjøre i dag?

Forskjellen på lapper og sveler er vel at lapper ikke inneholder hornsalt og smør. 

Igår da jeg var hjemme hos mormor, bestemte vi oss litt sånn plutselig for at vi ville lage lapper. Denne oppskriften tar 3 minutter å smekke sammen, og må svelle kun i 15-30 minutter. Kan og lages med vanilg hvetemel, det er bare å bytte med glutenfrie melet med samme mengde hvetemel.

Ingredienser:
2 egg
1 kopp sukker
-
3 kopper kulturmelk
1 ts natron
-
2 kopper rød finax melmix

Slik gjør du:
Bland egg og sukker lett sammen, bland natron i kulturmelk og bland sammen. Ha så i melmix, og la røren stå kjølig i 15-30 minutter.  
Stek så som runde små pannekaker i tørr stekepanne. Middels varm til varm panne.  De er klare til å bli snudd når det er bobler på toppen av lappen.  
Avkjøl på rist.
Serveres med smør og sukker, brunost eller hva du nå måtte ønske.

Det er mulig å bytte ut deler av melmixen med glutenfrie havregryn som du støter fint i morter for å få de til å bli litt grovere. Holder seg veldig fint til dagen etter, og er perfekt som matpakke istedenfor det glutenfrie knekkebrødet.

Etter å ha gjort meg noen erfaringer fra sist vinter, så har jeg kjøpt meg nye gardiner. Nye, tykkere gardiner vel og merke.

Tykke, ikke gjennomsiktige gardiner isolerer kulde mye bedre enn gjennomsiktige. Så nå er det bare du å komme, for jeg slipper deg ikke inn frivillig for å si det slik!

Ble det ikke fint?

I dette innlegget kommer jeg til å bruke informasjon hentet fra wikipedia og egne erfaringer.

Hver gang man får en kommentar på bloggen, får man se hvilken ip-adresse kommentaren kommer fra. En ip-adresse er på en måte "telefonnummeret" til datamaskinen din. På wikipedia står det:

 En IP-adresse er en unik identifikator eller adresse som tildeles en enhet, f. eks. en PC eller en skriver i et TCP/IP-basert datanettverk. To enheter i et nettverk kan ikke ha samme adresse. Det mest kjente datanettverket som bruker IP-adresser er Internett.

En IP-adresse kan grovt sammenlignes med et telefonnummer: begge er et tall, en tallkode som telenettet bruker for å få fram teletrafikk til riktig adressat. Alle må ha en IP-adresse for å kommunisere over internett, på samme måte som man må ha et telefonnummer for å ringe og bli oppringt i telefonnettet.

Så om du er skikkelig gira på å prøve å "råtne" til selvtilliten til en blogger ved å sende en stygg kommentar, så må du huske på det at på blogg.no kan man se ip-adresser, og blokkere de i forhold til eventuelle andre kommentarer senere..

Jeg har gjort det, jeg har blokkert hele Ên ip-adresse, og det er kun kommentarer fra den ip-adressen jeg er nødt til å godta. 

For et par uker siden mottok jeg en kommentar fra ei tidligere veldig god venninne. Jeg stussa litt på det at jeg var nødt til å godta kommentaren, men tenkte ikke noe mer over det før jeg gikk igjennom innstillingene på bloggen. Først da slo det meg at de eneste kommentarene jeg må godkjenne, er kommentarene fra den ip-adressen som den såkalte "venninnen" min kommenterte fra. Den ip-adressen det kom en kommentar med navn; anonym.

Tusen takk for den, "såkalte venninne". Jeg har fått flere kommentarer på at jeg burde poste navnet ditt på bloggen, og nå som jeg vet hvem du er, så føler jeg virkelig at du fortjener det..

Så here it is: bloggeren som synker så lavt ved å kommentere slik som anonym, og nekte på det når hun blir konfrontert heter Trine. Hun blogger på www.ofstad1.blogg.no. Håper virkelig du får oppmerksomheten du tydeligvis søkte med å kommentere som anonym :) Glad i deg og, liksom.
Bortforklaringen med at det er flere som bruker pc'en hjemme hos deg holder nok ikke. Det er sendt flere kommentarer i sammenheng med det innlegget jeg lagde et par dager etter kommentaren, fortsatt fra anonym og fra samme ip-adresse. Så når kommentarene fra anonym og deg med navn er fra samme ip-adresse, så er du på en måte avslørt gitt. 

Jaja, vi hadde det da fint sammen som veldig gode venninner på ungdomsskolen, eller?

Gråt aldri for den personen som sårer deg, bare smil og si:
"Takk for å gi meg sjansen til å finne noen bedre enn deg!"

På fredag kom jeg tilfeldigvis forbi et innlegg fra en person med cøliaki, i det innlegget sto det at vedkommende var glad man hadde vikingfjord når man ikke kunne drikke vodka. 

Ikke drikke vodka tenkte jeg, det er da vel ikke gluten i den? 

Plutselig gikk det opp et lys for meg, det må da være en grunn til at jeg tåler adskillig mindre etter at jeg begynte på glutenfri diett? Ikke det at jeg en en stordrikker som er ute hver helg, men det er greit å vite hva jeg faktisk må holde meg unna om jeg skal ta meg en fest en gang. 

Jeg dro innom vinmonopolet i midtbyen på tur hjem fra skolen, og der fikk jeg beskjed om at det var tryggest for meg å holde meg til vikingfjord og rent rom.

Mamma, som og har cøliaki, dro også på vinmonopolet, men det på Orkanger, og det skulle en av de ansatte sjekke opp med de forskjellige produsentene ang hva som inneholder gluten og ikke. 
Vi fikk oversikten på mail i dag, og det var det ikke så veldig mye å juble over for vår del.  

Alkohol vi med cøliaki kan drikke:
- Whiskey
- Vikingfjord ( Med unntak av de med smak )
- Vin
- Portvin
- Sherry
- Vermut
- Brandy
- Armagnac
- Cognac
- Grappa
- Tequila
- Rom
- Cider 
- Glutenfritt øl

Den svarte listen med ting vi desverre må holde oss unna:
- Øl (bortsett fra glutenfritt såklart!)
- Likør som (Baileys, Martini osv(
- Rusbrus
- VODKA
- Bitter ( som gammel dansk, jeger osv )
- Ferdigblandede drinker som margarita, mojito, sex on the beach osv. 
- Enkelte typer Whiskey kan inneholde tilsetningsstoffer som vi ikke kan ha.

Konklusjonen er da at er du under 20 år, så er det kun vin og glutenfritt øl man kan kjøpe om man skal på fest. 
Jeg liker virkelig ikke den listen ovenfor, men igjen så er det greit å vite hva man må holde seg unna.

Bildet er lånt fra google.        

God formiddag,!

Om det er meningen at man skal gå for kollektivtransport, så har dere et ganske så stort ansvar for å få folk fra a til b til rett tid. Skal man la bilen stå, støtte kollektivtransporten for å spare miljøet, så er det jo en forutsetning at bussene kommer til rett tid? Er dere ikke enige?

I dag skulle ta bussen ned til midtbyen for å komme meg på en annen buss til skolen som jeg gjør hver eneste dag. 07:14 skal bussen være på busstoppen jeg går på, men det var den så altså ikke. Bussen går hvert tiende minutt sånn egentlig, men hvordan kan den da komme først 07:32? Vil det da si at hele to busser rett og slett ikke orket å kjøre ruta si?

Dere tenker ikke over at folk kanskje er avhengige av at bussen er til rett tid, for å komme seg dit man skal til rett tid? Jeg skjønner jo at bussen kan være et par minutter forsinket, men når to busser faktisk ikke kommer begynner det å bli litt drøyt.

Det er flere ganger jeg og de i klassen har ventet på bussen fra skolen ned til byen, og blitt kjørt i fra av bussen. Bussjåføren sier " Det kommer en buss like bak, så bare vent på den som kommer om et par minutter ".
Det kommer aldri noen buss like bak, så vi blir nødt til å vente i over en halv time på ny buss.

Er det det dere kaller for service? Oppforder dere da folk til å bruke kollektivtrafikken aktivt, når dere ikke holder det dere lover, slik at folk kanskje får andre problemer? I dag fikk jeg en hel time fravær pga at bussene deres ikke gikk da de skulle, tar dere da det på deres egen kappe?

Åh, måtte bare få lufte irritasjonen mot atb. Er flere ganger den siste uken at jeg har hatt problemer med de, så nå begynner jeg å bli litt lei.. Har faktisk ringt inn å klagd to gang på en måned, så det sier litt om hvor pålitelig atb faktisk er?

Gleder meg masse til du kommer inn døra mi og sier " Hallo, æ e heim. Kåm å få en klæm", for jeg savner deg mer enn du tror! Jeg savner at du bare kommer inn helt uforventet, som oftest mens jeg tar oppvasken vel og merke og gir meg en klem. Jeg savner å ha deg i hverdagen min, bare det å se en film sammen liksom. Jeg savner å ha bestevennen min her hele tiden, en som støtter meg på alt jeg gjør. 

Det er alt for lenge siden jeg har sett deg, og på fredag kommer du endelig på besøk igjen. Jeg gleder meg som en liten unge på julaften!

Det er når man ikke ser hverandre på veldig lenge, at savnet kommer, først da merker man hvor mye en person faktisk betyr.
 

"Ida Valborg" med medisin; den som har vært på bloggen den siste tiden, og som dere ikke får se noe mer til forhåpentligvis.
-  Lever så å si kontinuerlig i ei boble
- Har ingen følelser, what so ever. Alt er liksom veldig care
- Tankene spinner rundt som en vindmølle, og det er ikke sunne tanker i det hele tatt
- Er veldig forvirrende for folk rundt. Først kan jeg være helt borte i min egen verden, så kan jeg bare være helt care i alt som blir sagt.
- Er ingen person jeg selv vil være, og vil kjenne meg igjen i.
-  Kan oppleves som veldig frekk, da jeg ikke klarer å vise følelser pga medisinene
- Er på en måte i transe 

Ida Valborg uten medisin; den jeg egentlig er; som holde på å skinne igjennom først nå
- Er veldig omsorgsfull, og bryr seg om de som er rundt meg
- Er målbevist; går jeg inn for noe, klarer jeg det
- Setter utrolig høye krav til meg selv
- Er uhyrige sta, og ganske så påståelig. Det er noe jeg jobber med da, prøve å ikke være såå påståelig liksom.
- Er veldig positiv til det meste, har masse pågangsmot og et hjerte av gull
- Er et veldig følelsesmenneske. Er det noe som betyr masse for meg, så er jeg en person som sier; "jeg er glad i deg"  en gang for mye, istedenfor en gang for lite. 
- Er lidenskapelig opptatt av mat og har fortsatt en drøm om å bli kokk. Etseskade eller ikke liksom.
- Er alt det "Ida med medisin" ikke er! 

Akkurat nå er jeg en person midt imellom de to. Etseskaden og det å gi opp kokkedrømmen påvirker meg så masse at jeg er kommet inn i en depresjon. Det er jo ikke så veldig rart at man får en slik depresjon etter at man har fått beskjed om å gi opp drømmen, jeg er jo ikke psykisk syk liksom. Jeg er faktisk bare en helt vanlig jente med følelser, ikke en iskald klump som ikke bryr seg om noe her i livet. 
Det er ikke det at den egentlige Ida er lagt til side. den egentlige Ida trenger bare litt tid til å bli ferdig med etseskaden en gang for alle for å finne seg selv igjen. Jeg er mye nermere meg selv nå etter at jeg sluttet med den hersens medisinen de satte meg på, det var jo den som "lagde" Ida som var helt "ko-ko".  

Dere som kjenner meg; Hva mener dere? Er dere enige i det jeg har skrevet, eller har dere noe å tilføye? 
- det betyr veldig mye å få høre om noen egenskaper jeg kanksje ikke har skrevet. Det hjelper meg på veien til å finne meg selv igjen. 

Bilde fra; weheartit.

Heisann lesere! De siste ukene har vært helt fantastiske!

Det å ha sluttet på den hersens medisinen psykolog damen satte meg på er nok det beste valget jeg har gjort på lenge. Det og å droppe psykologtimen som egentlig var på fredag. 

Hodet er der det skal være, jeg er meg selv igjen. Jeg er "Ida med depresjon", ikke den  "gale jenta som lever i ei boble pga medisinen". Det er godt skal jeg si dere! Jeg har følelser igjen, jeg tenker klart og oppfører meg som jeg ville gjort til vanlig. 

For ikke å snakke om; jeg kjenner igjen meg selv! Det gjorde jeg jo ikke da jeg gikk på medisin.

Hvordan ting blir fremover vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg ikke kommer til å leve i bobla, akkurat som om jeg har en gullfiskbolle på hodet liksom. Om jeg kommer til å gjennomføre opplegget på Østmarka er jeg ikke sikker på, tviler litt på det egentlig. Det er de dagene rundt timene på Østmarka jeg har det verst, så om det er bra for meg vet jeg ikke?

Jeg skjønner vel kanskje at dere er litt forvirret om hvem jeg egentlig er som person? Hvertfall dere nye lesere jeg har fått den siste tiden. Jeg skal prøve å få oppklart det litt senere i dag tror jeg, for jeg vil jo ikke fremstå som ei psykisk syk jente som er helt gal. I det siste har det på en måte vært to versjoner av Ida på bloggen, men det er og fordi at jeg har vært to personer. Ida med og uten medisiner. Selv foretrekker jeg Ida uten medisiner, Den Ida som er mest lik seg selv.

Det er faktisk veldig vanlig å gå igjennom en alvorlig depresjon i løpet av livet, og jeg er midt i min nå. Som psykologen sa; "Det har vært rart om du ikke har gått inn i en slik depresjon etter alt det som har skjedd med deg det siste året, trøst deg med at du kommer til å bli deg selv igjen om ikke så alt for lenge. Du kommer til å finne tilbake til Ida før etseskaden, men da en sterkere Ida som har mer livserfaring enn mange 19-åringer bare kan drømme om."

Nå har vi (Torstein og jeg) allerede spilt ps3 i flere timer, sett på Disney Channel og nå er det lunsj og Ringenes Herre som står for tur. 

Hva skal du gjøre i dag?
Kos dere med sangen, en av mine favoritter for tiden ! 

.. eller, i hvertfall shopping.

Da er jeg og Torstein kommet inn etter en dag med kaos i byen. Tror halve Trondheim var på torget i dag, masse folk og lange køer over alt! 

Planen var jo at Torstein skulle kjøpe klær, men vi endte opp med 6 DVD filmer for usle 200kr, en greie til Beyblade eller hva det nå heter og ett nytt spill til ps3. Ser ut til at det var det som falt mest i smak, for Torstein er helt oppslukt i spillet allerede. Da er det håp om at han ikke vekker meg klokken 8 imorgen! 

Ellers var det ikke så veldig mye vi gjorde i byen, var en tur innom Mc Donalds for å få litt mat da, men det er jo nødvendig. 

Nå sitter Torstein som sagt helt oppslukt i TV'en, mens jeg slapper av litt. Har sånn helt sykt vondt i hodet, jeg som aldri bruker å ha det. 

Hva skal du gjøre i kveld? 
Vi skal se Harry Potter og kose oss! 

Hvordan er det mulig å stå opp klokken halv 8 på en lørdags morgen, helt uthvilt og klar for å starte dagen og bli underholdt? 

Torstein har når vært våken i over tre timer, og går nå rundt i sofaen, helt hyper liksom. Helt umulig for meg å sove noe mer, da han kommer en gang hvert femte minutt å spør " Hvordan går det med søsteren, skal du stå opp snart eller?" 

Han har nå snart spilt opp hele batteriet på telefonen min, sett uttallige videoer på youtube og disney channel.   

åh, jeg er trøtt!
Noen som har tips til hvordan man kan få sove litt lengre selv om man har småsøsken på besøk? 

Pringles, Capri Sonne, Pirates of the carribien og søskenkos ♥

... Og jeg venter på at verdens beste lillebror skal ta bussen inn til byen! Han skal tilbringe hele helgen hos meg, noe som blir kjempe kos! Sa jeg at  han er verdens beste lillebror?

Bildet er tatt for maaange år siden forresten! 

I dag har jeg gått fra å være helt i surr med både tanker, følelser og humør pga psykologitimen jeg egentlig hadde. Til å ringe å si at jeg måtte avlyse, ikke at jeg hadde noen spesiell grunn, men det trenger man da vel ikke alltid ha? 
Kjente hodet ble mye lettere bare etter at jeg la på telefonen, og kjente humøret steg kraftig.

Etter skolen dro jeg da til Livsstilsklubben på Lade, istedenfor psykologen. Åh, herlig! Der møtte jeg positiv energi i døra, og en god klem både fra Jeanette, Siv og masse andre "Herbalifere". Kjente jeg strålte, og motivasjonen vokste med en gang. Herlighet så godt det var! 

Tusen ganger bedre enn en time hos psykolog, Herbalife gjør virkelig underverker med både kropp og sinn. Makan til positive mennesker skal man lete lenge etter. 

Så nå er jeg kjempe motivert til å få kostholdet på rett kjøl igjen, kanskje gå ned en til to (ti) kilo? Åh, kjenner jeg savner den positive energien jeg fikk av Herbalife da jeg var skikkelig flink tidligere i år. Men nå skal jeg brette opp armene og få kostholdet på "G" igjen, selv om hodet kanskje ikke henger med, så er det vel ingen grunn til at man skal trykke kroppen full av dritt?

Jeg kjenner det er blitt litt for mye dritt i det siste, er vel ikke rart hodet bruker lang tid på å komme på plass? " Du er hva du spiser "  Nå skal jeg blande meg en herlig sjokoshake med kanel, koke meg en kopp urtete og sette meg under dyna å fortsette med lista med ting jeg ser frem til. Har jo begynt på den HER

Tankene surrer, følelsene henger ikke på greip og nervene kommer på høykant. Jeg kjenner jeg er veldig sliten, kroppen vil egenltig bare sove. For ikke å snakke om tårene som presser på.

I morgen skal jeg igjen til psykolog, og det gjør noe med meg. Hvorfor jeg blir helt koblet av dagen før, det samme dagen jeg skal dit og litt dagen etter er jeg ikke sikker på, men jeg vet hvertfall at jeg ikke ser frem til å dra dit. De dagene jeg er lengst inne i bobla, er de dagene rundt den dagen jeg har time til psykolog. Dvs tre av sju dager i uka. Er det egentlig verdt det?

Slik som i dag. Hodet har vært helt frakoblet, og jeg sov over fire timer på sofaen sånn helt uten videre. Jeg sover timene mine om natten, så jeg har ikke noen grunn til å sove midt på dagen liksom. Jeg kjenner at skuldrene mine jekker seg selv opp et par hakk, jeg blir anspent og får veldig, veldig vondt i kjeven. Det fordi at jeg biter sammen kjempe hardt uten å tenke over det selv.

Jeg har flere ganger vurdert å ringe å si at jeg er syk. Har gjort det den ene gangen jeg skulle ivei, og det var utrolig godt å få slippe den gangen. Da så jeg virkelig ikke frem til å ta bussen fra skolen, for å snakke med den hersens damen som skal ha meg til å ta alskens tabletter. Har nå fått ny behandler som ikke vil at jeg skal gå på noe medisiner, så sånn sett så er det greit. Men jeg føler igjen det blir litt feil å dra dit en gang i uka for å få kontroll på tanker og følelser, er det ikke noe jeg bør klare selv? Jeg bare lufter en tanke, en tanke som har virret i hodet mitt ganske lenge nå. 

Er det egentlig verdt det? At halve uken er "ødelagt" bare fordi at jeg skal til psykolog?

Jeg tror kanskje jeg er tjent med det på lengre sikt. Jeg vil jo komme meg over depresjonen, bli ferdig med all dritten og komme meg videre, og jeg tror kanskje et opplegg til psykolog kan hjelpe på det. Bearbeiding osv. Så det å ofre tre dager hver uke, istedenfor flere måneder, kanskje år fremover, er nok noe jeg bare må gjøre.

Selv mener jeg at jeg har brukt lang nok tid allerede. Det tok jo nesten et år, ti måneder, før jeg selv ba om hjelp for å komme meg over det. Håper det ikke tar så lang tid som det har gjort til nå, for jeg er sliten!

Hva tror du? Er det verdt det?

Minner og om spørsmålsrunden som du finner HER!

Åh, herlighet. Nå har jeg akkurat fått opp øynene etter å ha sovet i litt over fire timer på sofaen. Det var veldig godt, men og veldig lite planlagt. Middagen står fortsatt klar til å spises, mobilen har vært på lydløs og tv'en har vært avslådd.

Litt godt å ikke være tilgjengelig hele tiden egentlig. Uansett hvor man er, så er det ikke noe problem å få tak i meg om man vil. Enten på mobil, facebook eller mail. Det er vel slik samfunnet er blitt tror jeg, folk må være tilgjengelig anytime, anywhere. Er ikke helt sikker på om jeg er så begeistret for det jeg gitt, var hvertfall veldig godt å få koblet litt av, og lade opp batteriene litt. Tror alle kan trenge å ha dager der man ikke er så tilgjengelige overalt som til vanlig.

Nå skal jeg varme middagen min, igjen, og har et mål om å spise den uten å sovne.

Akkurat nå sitter jeg på skolen, der facebook er blokkert for lengst. Nå er det kommet et nytt nettsystem som heter Google+, og går ut på så å si det samme som facebook. Helt genialt!

Er det sperret på skolen deres? Har du google+?
Legg meg til ved å søke på Ida Dahlen!

.... Med Torill!

... I det siste har jeg tenkt litt over hva jeg vil med bloggen, hvorfor jeg er så åpen som jeg er på den og litt slikt. 

Jeg blogger jo om det som opptar meg, og det som naturlig hører til i livet mitt akkurat nå.  I det siste har det vært veldig depresive innlegg på bloggen, og det er jo ikke så rart med tanke på hvordan ting er akkurat nå. Jeg er ikke ute etter å ha en syte blogg, der folk tenker stakkar jente. Jeg er ikke ute etter sympati på noe sett og vis, det er ikke derfor jeg er så åpen på bloggen. 

Hensikten med å være åpen på det at ja, jeg er midt i en depresjon, og den påvirker livet mitt alt for mye akkurat her og nå. Jeg er ute etter å få forståelse, forståelse på hvorfor jeg er som jeg er fortiden, en person som jeg ikke kjenner meg helt igjen i. Den siste måneden er rett og slett en stor grøt for min del, jeg husker pent lite av hva som er skjedd, og hva jeg har sakt. Tror det har noe med medisinene å gjøre, for jeg merker selv stor forskjell på Ida med og uten medisiner. 

Jeg har jo skrevet om hvordan det er å være i bobla, hvordan tankene er på halv tolv og ingen ting henger på grep. Jeg husker så å si ingenting fra hvordan jeg er i bobla. Det er som om jeg er i transe på en måte, og med en gang jeg slutter på medisinen, så ble jeg mer eller mindre meg selv igjen som om ingenting er skjedd. Eller, jeg er jo veldig sliten etter å ha vært i bobla, jeg sovner som oftest, helt utslått liksom.

Selv syns jeg veldig synd på mormor og pappa, de som sto nærmest da jeg var som verst. Mamma var jo i syden, så det ble på en måte litt annerledes, men hun var jo der over telefonen. Torill syns jeg og veldig synd på, og setter utrolig stor pris på det å ha henne som en av mine aller beste venninner. Hun har stått ved min side under hele bobleperioden, uansett hvordan jeg har vært har hun tatt seg av meg, støttet meg og dradd meg med på ting. Herlighet så glad jeg er for at jeg har ei venninne som henne. 

En annen grunn til at jeg blogger så åpent, er at jeg har noe å se tilbake på selv. Først så skrev jeg de fleste tankene i ei bok, men når jeg var i bobla kastet jeg alltid de arkene. Det hjelper meg veldig å få ut tanker, følelser osv når jeg er i bobla, men også ellers. Når jeg ser tilbake på enkelte innlegg jeg har skrevet den siste måneden, så kjenner jeg ikke igjen personen som har skrevet noen av de. Det er ikke "Ida" som har skrevet, det er på en måte depresjonen som har styrt tanker og følelser, og gjort meg til en annen person enn den jeg er i utgangspunktet.  

For meg er det veldig fælt å lese de innleggene der jeg var som mørkest, angstanfallet på bussen f.eks. Jeg får helt vondt i meg når jeg får høre hvordan jeg var som person, hvordan jeg oppførte meg, og ikke oppførte meg mens jeg var i bobla. 

Det hender jo at jeg er i bobla nå også såklart, men ikke så ofte som før. Jeg er like depresiv som jeg var for en måned siden, men jeg har ett litt annet syn på ting og jeg har sluttet med medisinen, ikke minst. En litt mer positiv og glad Ida kommer nok til å skinne igjennom på bloggen fremover. Nå sier jeg ikke at jeg bare har knipset med fingrene, så er depresjonen over, for det er den så altså ikke. Men jeg får hjelp, jeg går til psykolog for å bearbeide tanker og følelser, og prøver å holde meg unna medisinen for å heller kjempe litt. Jeg vil fronte følelsene jeg har i meg, istedenfor å stenge meg helt inne i bobla. 

Jeg jobber veldig med meg selv, samtidig som jeg lærer veldig mye om meg selv. Jeg har et mål om å bli den Ida jeg var før alt dette skjedde. Jeg kommer nok ikke til å være den samme Ida, men en Ida som har jobbet seg igjennom en tung periode og kom styrket ut av det. Jeg vil bli meg selv igjen, og det kommer jeg nok til å bli om en stund. Jeg må bare lære meg å ta tiden til hjelp.

Noen som kjenner seg igjen?

Musikk er noe som hjelper meg veldig når jeg kjenner depresjonen presse bak øynene. Når jeg kjenne tårene sprenge på, følelsene bruse og tankene spinne som en eller annen rokk i hodet mitt. Når det føles som om at alt detter ned i hodet mitt, verden stopper opp og alt ser veldig mørkt ut. 

Jeg setter headsetet på hodet, stiller volumet på maks, og lar musikken styre følelsene som strømmer på. Tårene triller som oftest før det første refrenget på sang en, og jeg tillater meg bare å høre listen en gang. Etterpå er jeg helt utslitt, og tar en liten powernap. Når jeg våkner igjen da har jeg det bra med meg selv, og jeg kan smile igjen.

Trykk play; og kom gjerne med innspill til hvilke andre sanger som bør få en plass på lista

Forrige gang jeg var hos frisøren, var ikke en gledelig opplevelse. Jeg var livredd for hvordan håret skulle bli når hun såkalte frisøren var ferdig, da spesielt på fargen på håret. Jeg valgte en gylden, litt lys blondfarge, ikke så langt unna den jeg hadde fra før. 

Jeg endte opp med en hårfarge som var langt fra den jeg ønsket, og kledde. Jeg ble rett og slett lit blek.

På fredag kjøpte jeg meg den geniale sprayen dere ser på bildet. Schwarzkopf blonde heter den, og jeg kjøpte den til 98 kroner på H&M. 
Litt skeptisk var jeg jo, så jeg glemte rett og slett å ta før og etter bilde. MEN resultatet var overraskende bra! Den fungerer bedre enn jeg noen gang hadde forventet, og bare etter to runder med spray, så begynte håret å ligne den fargen jeg i utgangspunktet ville ha da jeg satte meg i frisørstolen.

Og det beste med sprayen er vel at det er kjempe enkelt! Etter at man har tatt en helt vanlig dusj, så har man funktig hår; sant? Det man gjør da er at man sprayer hele håret og grer igjennom det og tørker det. Om ikke så alt for lenge, det er snakk om en time eller noe slikt, så ser du tydelig forskjell på fargen på håret. Helt genialt!

Nå som jeg har stripet håret i tillegg, så har jeg endelig den fargen jeg vil ha. Kommer til å fortsette å bruke sprayen masse, for den er rett og slett for god til å være sann.
Har du prøvd den?

.... hjemmebrenten står på bordet før festen begynner.

.... samtaleemne blandt enkete er odel.

.... den ene gutten jeg snakker med gleder seg til elgjakta, mens neste gutt sier at elgjaktgutten må jeg holde meg langt unna, jeg må mye heller bli med han på gåsejakt. føler jeg en dickfight?

.... festlokalet er langt ute i ødemarka (Klæbu travbane), og folk sliter med å finne frem.

.... jeg stortrives på fest! Rett og slett en herlig kveld med Camilla!

Tatt igår kveld, veldig klar for black & white party! Outfit er jumpsuit, dressjakke og perlesmykke, manglet sminke og hår da jeg tok bildet, men de ble ordnet.

Minner om spørsmålsrunden, som du finner her! Er det noe DU lurer på?

I går bestemte jeg meg at jeg ville få litt blondere hår igjen, så nå er jeg gått fra dette

Til dette

Det er ikke så veldig mye som skal til egentlig.. Kommer med produktanbefaling på blonderingsspray imorgen tenker jeg, den er FAB!

Uansett, jeg er fornøyd. 
 

Minner om spørsmålsrunden jeg har gående HER

Hei dere! Jeg har det helt supert! 
Jeg har endelig knekt bobla, og den har ikke vært tilstede på flere dager. Herlighet så godt det er!  

Hvordan kan den plutselig bare bli borte tenker dere helt sikkert. Joda, jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte på antidepresiva, uansett hva psykologen sier. Forskjellen på Ida meg og uten antidepresiva er enorm, og jeg er mye nærmere det å være meg selv når jeg lar antidepresivaen ligge ubrukt i skuffen på badet. 

Klart er jeg jo litt deprimert nå å da, slik kommer det sikkert til å være en stund fremover og, men jeg tar det litt som det kommer da egentlig. Jeg gir meg selv lov til å gråte litt når jeg trenger det, men da maks et kvarter. Etterpå er jeg ferdig med det, og blir Ida igjen. Jeg slipper på en måte å være den personen jeg selv ikke kjenner igjen, som jeg selv ikke vil være. 

Jeg har lest igjennom enkete av innleggene jeg postet mens jeg gikk på antidepresiva, og jeg kjenner ikke meg selv igjen i det hele tatt. Eller, jeg kjenner igjen følelsene jeg hadde da jeg skrev innleggene, men det er ikke "Ida" som snakker, det er antidepresivaen.

Fremover tror jeg dere kommer til å få møte den Ida jeg egentlig er, den Ida jeg alltid har vært og den Ida jeg har savnet og være. I hvertfall er jeg veldig ferdig med antidepresiva og de følgene de fører med seg. 

Jeg er glad for å være på rett vei, snart være helt frisk igjen! Har dere savnet meg, Ida, og ikke den veldig depresive personen med antidepresiva som styrte livet?

Minner forresten om spørsmålsrunden jeg har gående HER

Den siste tiden har jeg fått en del spørsmål om etseskaden, det følelsesmessige rundt den og hvordan ting er for tiden. Hvordan etseskaden påvirker hverdagen min og hvordan ting blir fremover.

Også ellers, er det noe annet dere lurer på? Ang cøliaki f.eks?

Derfor kjører jeg igang en spørsmålsrunde som kommer til å gå en stund, slik at dere får luftet spørsmål dere vil ha svar på. Jeg kommer til å svare så godt jeg kan, er en del ting jeg må ta hensyn til pga advokatsaken, men det siler jeg bare unna. 

Hva lurer du på? Hvilke spørsmål dukker opp i hodet ditt når du leser bloggen min? 
 

Jeg har aldri brukt det før, har aldri hatt konto der, men nå er jeg å finne på skype! 
Jeg ordnet meg konto litt fordi at det blir enklere å snakke med Mia som studerer i Roma, blir litt kjedelig å bare snakke på facebook liksom. Det blir ikke det samme. Men nå er jeg på skype, og ser frem til å ringe gratis helt til Roma. Idadahlen er brukernavnet mitt.

Har du skype? Bruker du det ofte?

Akkurat nå er jeg litt oppgitt over velferdsstaten Norge, og ikke minst det korrupte systemet til NAV.

Kan vel si så mye om at NAV greide å trikse slik at jeg ikke får det jeg har krav på, så nå blir det en ny runde med anking av vedtak og kaos.

Åh, kjenner jeg gleder meg allerede.
- ikke akkurat!

Jeg er sliten av NAV, og kampen mot systemene for å få det man har krav på. Men jeg kan jo ikke bare gi opp?

Jeg er 19 år, og har nå kjempet ett år med etseskaden. Den 6. Oktober er det ett år akkurat. Det er det lengste året jeg har vært med på, men det året jeg har lært mest om meg selv om den styrken jeg har inni meg og.

Jeg har ikke kjempet ett år, for å så bare gi opp. Jeg er klar til å brette opp ermeme, og tale min sak.

Mandag, da jeg var til psykologen, fikk jeg beskjed om å lage meg en liste med ting jeg ser frem til. For øyeblikket klarer jeg ikke å fokusere på det å se fremover, men det er noe vi kommer til å jobbe med etterhvert. Jeg fokuserer  dag for dag, og har mer enn nok med det. 

Uansett, jeg tenkte jeg skulle prøve å sette opp ei liste over ting jeg ser frem til, ting jeg normalt ville gledet med masse til og tenkt mye på. Kanskje det å sette opp en slik liste kan få meg ett skritt nærmere det å tenke klart.

• Det jeg gleder meg aller mest til, er vel det å bli ferdig med etseskaden. Bli ferdig med advokatmøter, brev frem og tilbake til forsikringsselskap, nav osv. Jeg gleder meg til å legge alt det formelle med den bak meg, slik at jeg kanskje kommer meg over den følelsesmessig også. Komme meg over depresjonen som fulgte med, og bli den gode, gamle Ida igjen.
  
  
  
  
•  Jeg gleder meg til sommerferien neste år. Da skal jeg, Torill og Fredrik på sydentur, noe jeg gleder meg masse til! Jeg trenger virkelig å komme meg bort litt, så det å dra bort med de blir herlig! De er to personer jeg setter veldig stor pris på, som har støttet meg igjennom etseskaden og alt den har medført, vært der for meg uansett. 
   
  Sparer både meg og Torill for det eneste bildet jeg har av oss sammen. Det er tatt i russetiden, med tamponger i munnen. 
  
  
• Jeg gleder meg til å bli ferdig med påbygg, bare to år igjen liksom. Jeg vil komme meg videre, og helst tilbake på kjøkkenet! Får se hva tiden vil bringe, man vet aldri om fingrene mine blir bra igjen en gang i fremtiden?
  
  
• Jeg gleder meg til å treffe bestevennen min igjen. Kim Roger er en person som betyr veldig mye for meg, men som desverre har flyttet fra byen. Savnet har vel vært størst nå som det har vært ganske mye som har skjedd i det siste, vært greit å hatt bestevennen sin i nærheten med den alltid støttende kommentaren : " Ro ned litt nå, Ida, det ordner seg alltid for snille piker. Det må ordne seg for deg!" Han og kjæresten kommer kanskje oppover på besøk snart, muligens i høstferien, og jeg gleder meg kjempe masse! 
  
  
  
   

Ellers er det slike små ting jeg gleder meg til. Gleder meg til Helene kommer for å ligge over nå til helgen, gleder meg til å bli bedre kjent med de i klassen osv. Gleder meg til å møte Mia igjen, hun studerer for tiden i Roma, så er ikke helt sikker på når jeg får møtt henne igjen.

Hva gleder du deg til fremover?

Endelig, etter et halvt år med intens venting, er Løvenes konge ut på DVD/Blu-ray. Jeg har gledet meg som en liten unge, og dro rett til platekompaniet etter skolen for å sikre meg et eksemplar!

Det var yndlingsfilmen da jeg var lita, og det er fortsatt en av yndlingsfilmene mine. Filmen bringer frem masse minner. Fra da jeg var drillpike på barneskolen og vi deltok med filmmusikken på Rennebuspæll for mange år siden. Sene kvelder med Trine, der overtrøtthet og hakuna matata ble hysterisk morsomt. 

Nå er det bare å krype inn under dyna i hjørnet på sofaen, og nyte synet av verdens mest populære animasjonsfilm. Disney ♥

Hvordan har formen min vært i dag?

Jeg startet dagen med en time til osteopat. Den ene timen løste mange, mange ting. For det første så løste han opp annspenninger i både nakke og mellomgulv, fikk kroppen min til å slappe av; noe som er veldig lenge siden sist. Han fikk på en måte alt til å slippe taket, så i dag har bobla vært helt borte og jeg har vært meg selv. Kanskje osteopat er løsningen på depresjonen og alt det der? Jeg er hvertfall veldig positiv etter bare en time!

Formen i dag, er rett og slett på bunn. Håpet om at Ida er tilbake for fullt er borte, og Ida er så langt borte som hun noen gang har vært.

Nå er bobla og maska tilbake i aller høyeste grad. Tankene er ikke på rett plass i det hele tatt, ikke har jeg noen form for vanlige følelser heller. Jeg er liksom helt tom inni meg, fungerer ikke i det hele tatt. Boble Ida. Jeg vil bli frisk, slippe å være sliten hele tiden.

Tårene triller uten at jeg får til å gråte, alt er liksom tomt. Jeg vil kunne gråte, få ut følelsene og kanskje bli ferdig med det en gang for alle.

Heisann, lenge siden en ordentlig oppdatering ser jeg..

Torsdag, fredag og halve lørdag var Ida tilbake, og godt var det! Ingen antydning til maske eller boble, så jeg fikk virkelig satt i gang ett par prosjekter i løpet av de dagene. Stua er oppgradert, kjøkkenet og veggene på do er malt. Godt å endelig ha litt overskudd til å gjøre noe.

Hadde et lite håp om at Ida var tilbake for godt, men det var kanskje litt vel mye å håpe på.. Lørdag ettermiddag var det som om en bryter ble slått på, og både maska og bobla ble satt på. Det resulertre i at jeg helt utslått sovna på soffaen, og sov ett par timer.

I går var bobla enda sterkere, men Torill skulle absolutt ha meg med på fjelltur. Fjelltur ble det, og det var noe av det verste jeg har vært med på på lenge. Selve turen var kjempe fin, var ikke slik ment, men jeg slet innvendig med å holde både bobla og maska borte. Turen tok virkelig på psykisk, og det kom et par tårer underveis. Men; jeg gjennomførte!

Kjøkkenet og doen gikk plutselig fra grønn til brun/beige og stuen fikk nye møbler. Mye som kan skje på to dager når man bestemmer seg for å gjøre noe nytt her hjemme!

Heisann! Det er ett par dager siden jeg har oppdatert dere med hva som skjer, og det ikke uten grunn. 

Som dere alle vet så har jeg kjempet meg igjennom hverdagen den siste tiden, og endelig begynner det å gå den rette vegen. Såklart går det opp og ned hele tiden, men de gode stundene kommer oftere og oftere for hver dag som går. DET er godt det! 

Men det er også en bakdel med at hverdagen begynner å bli lysere. Jeg bruker antidepresiva hver dag, og det er grunnen til at hverdagen blir lysere. Men med antidepresivaen kommer og ett annet følelsesspekter enn jeg noen gang har hatt. Jeg har aldri vært likegyldig til noe, men nå er jeg liksom likegyldig til alt som skjer. Jeg klarer ikke å glede meg til noe, jeg klarer ikke å være glad, jeg klarer ikke å le. Alt er liksom påklistret, men inni meg kjenner jeg ikke følelsene.

Det er så utrolig slitsomt! Jeg vil være glad, jeg vil le, jeg vil smile uten at det er et falskt smil som kommer frem fordi at jeg må prøve å se glad ut. 

Det er litt som å sette ett plaster på ett skuddsår. Det stopper kanskje blødningen, men kula er der fortsatt. Med en gang plasteret blir tatt av igjen, så begynner såret å blø. Følelsene mine er liksom satt på stedet hvil, hva skjer når plasteret mitt blir revet av?

Jeg vil ha tilbake den gamle Ida som alltid (les: som oftest) var glad, som alltid hadde smilet på lur og som klarte å se frem til ting og glede seg over småting. Jeg savner å være den ekte Ida Valborg, ikke Ida Valborg som må ha antidepresiva og sovemedisin for å komme seg igjennom hverdagen. Jeg vil bli meg selv igjen!

Det er allerede søndag kveld, og jeg er nødt til å legge meg selv på lading for å i det hele tatt komme meg ut av senga imorgen. Det å komme opp av senga og ut av døra er ikke bare lett for tiden. Bobla påvirker hele meg, og den er blitt tykkere de siste dagene. Aller helst vil jeg tilbringe dagene innendørs, der alt er slik som jeg vil ha det. 

For meg er det viktig at jeg alltid utfordrer meg selv på det området, og lager meg avtaler med venner slik at jeg er nødt til å møte omverdenen. Slik som i helgen.

Lørdag var jeg og Gerd Synnøve til Nils Arne for litt kvalitetstid. Med de er det liksom så greit; jeg vet at de godtar meg for den jeg er, og de er veldig klar over hva som foregår fortiden. Maska trenger liksom ikke å være så fastklistret som den er til vanlig, og det er GODT!

I dag har vi feiret bursdagen til lillesøstra mi, og jeg har vært på besøk til Lill Wenche og Roy Anders. Lill Wenche er ei veldig god venninne fra Orkanger, og jeg var forloveden hennes da hun giftet seg i fjor. Det var godt å få oppdatert seg om hva som skjer med de, og de fikk vite litt mer hva som foregår inne i den lille bobla mi. 

Nå skal jeg ta sovemedisinen min, så er det håp om at jeg kanskje blir i litt bedre form imorgen, enn hva jeg har vært i helgen. Snakkes!

Formen i dag, er rett og slett på bunn. Jeg som hadde en sånn kjempe dag på torsdag, der bobla var mindre tilstede og følelsen av å fungere som vanlig varte hele dagen.

Nå er bobla tilbake i aller høyeste grad. Tankene er ikke på rett plass i det hele tatt, ikke har jeg noen form for vanlige følelser heller. Jeg er liksom helt tom inni meg, og det er grusomt.

Tårene triller uten at jeg får til å gråte, helt sikkert medisinen som gjør at det blir slik. Jeg vil kunne gråte, få ut følelsene og kanskje få det mye bedre etterpå.

Aller helst vil jeg holde sengen i hele dag..

Må desverre meddele at jeg er tilbake i bobla mi. Kjente det med en gang jeg løftet hodet fra puta i mårest, og jeg har vært der hele dagen. Jeg som hadde et lite håp om at tiden i bobla kanskje var over.

Skoledagen har egentlig vært ganske grei. Mattetimene gikk som de burde gjøre, så jeg er tilbake på den fronten. "score"! Har virkelig gledet meg til å ha matte igjen, så det at forrige time ikke gikk så bra ble en nedtur. Men jeg er back in business, og leker meg med tall igjen! Historietimene derimot, de gikk ikke så alt for bra. 

Historielærern snakker en litt gebrokken bokmål/trønder dialekt så fort at hun snakker både på innpust og utpust. Hvor mange ord i minuttet hun får frem er usikkert, men det er fryktelig mange! Jeg datt av etter fem minutter, og hadde ikkke sjangs å hente meg inn igjen.

Nå skal jeg spise litt middag, før jeg skal ta bussen til Orkanger. Vi skal feire lillesøstra mi som har bursdag imorgen, så det blir koselig!

Hvordan har dagen din vært, og hva skal du gjøre i helgen?

Klokken er litt over 11, og jeg har akkurat tatt sovemedisinen min. Ikveld kan jeg sovne med et smil om munnen.

Jeg følte jeg hang sånn ca med på skolen i dag, mattetimen gikk som den burde gå og formen var helt grei liksom. Ikke tip top, men ikke på bunn heller. Bestemte meg for at jeg skulle pushe meg selv litt, dra på Trondheim Torg etter skolen. 

Angstanfallet jeg hadde tidligere i uken ligger foran i minnet, og frykten for at det skal skje igjen er stor. Jeg vil ikke ha det slik som det var da, så jeg gjør alt for å unngå det.

Jeg greide å være på torget i hele to timer før jeg ble veldig sliten, og ville hjem igjen. Forrige gang klarte jeg fem minutter, i dag klarte jeg to timer. 

Følelsen av at jeg har fått ett lite hull på bobla mi i dag, er helt fantastisk. Om det er slik imorgen, vet jeg ikke, men jeg håper det. Jeg håper hullet i bobla blir større og større veldig raskt, slik at jeg kommer meg bort i fra alt det som foregår i hodet mitt akkurat nå.

Ellers har jeg hatt besøk av Anja i kveld, og det gikk også over all forventning! Jeg datt ikke ut av samtalen, greide å henge med på filmen vi så og hadde det veldig bra! 

Nå er jeg veldig sliten, men det er kanskje ikke så veldig rart. Gleder meg til å se hvordan formen er i morgen!

Hvordan har din dag vært? 

God ettermiddag, kjære lesere! I dag har jeg en av de bedre dagene jeg har hatt på lenge ( les: en måned ), så jeg er fyllt med energi og er mindre deppa. Håper det holder seg slik en stund, jeg er jo ikke i bobla mi en gang! 

Åh, det er så herlig å tenke litt klart igjen. Den siste tiden er det jo bare depresjonen som har styrt tankene mine, så det er godt å få ett lite pusterom fra de. 

Nå kommer Anja snart på besøk, herlig å ha energi til å finne på noe etter skolen. Nå håper jeg bare at det varer, at jeg ikke er tilbake der jeg var igår imorgen.

Snakkes!

Har du noen planer utover kvelden?

Teksten nedenfor er rett og slett kopiert fra Tv2 sine nettsider. Grunnen til det er at jeg nå har sett dokumentaren " Brevet til Jens"  på Tv2 og sitter igjen med et enormt sinne og mange spørsmål. Nå som jeg er midt inne i en depresjon, påvirkes jeg mye lettere av slike ting, og velger derfor ikke å uttale meg noe særlig i forhold til saken. Jeg vet godt hvem Stine er, jeg kjenner henne ikke personlig, men hun har bodd i samme kommune som meg. Men det er ett spørsmål som kvermer i hodet mitt; " Hvor er egentlig velferdsstaten, Norge, når personer som Stine er nødt til å leve slik? "    Hvorfor må det gå så langt som dette for at noen reagerer? 

Stine Machlar er 19 år, bor i Trondheim og drømmer om sitt eget hjem der hun selv kan bestemme hva hun skal gjøre, når hun skal stå opp, hva hun skal spise til middag, og alle andre beslutninger de fleste av oss tar som en selvfølge.

Men Stine er funksjonshemmet, og mot sin vilje plassert på en institusjon. Der har hun sine faste leggetider, og har ikke engang sitt eget, faste soverom.

Også 25 år gamle Mari Storstein er funksjonshemmet. Men hun bor i Oslo, og har fått personlige assistenter av kommunen, såkalt brukerstyrt personlig assistanse. Det gjør at hun kan bo i egen leilighet, jobbe med film og teater, invitere venner på middag, og ellers leve ut hverdagsdrømmene sine. Et slikt liv Stine drømmer om.

I dokumentaren «Brevet til Jens» forteller Mari Stines historie ? for å vise hvor ulikt og urettferdig livet er for funksjonshemmete her i landet. Hun viser hvordan institusjonslivet er for Stine, et liv hun selv ikke vet om hun hadde klart.

 Her bor det mennesker, men det ligner ikke på et hjem. På ringeklokka står det Trondheim kommune, og de ansatte kaller Stine og de andre menneskene som bor her for brukere. Stine har ikke eget soverom, men må flytte fra rom til rom. Hun kan ikke bestemme når hun skal stå opp, hva hun skal spise til middag og når hun skal legge seg, sier Mari.

Du føler på en måte at du er fengslet for noe du ikke har gjort, sier Stine selv om livet sitt.

Les mer om saken HER og HER. Dokumentaren som gikk på Tv2 i kveld har egen side på Facebook HER.

Found someone - Marion Ravn

Restart my heart

It is falling apart

The memories are gone

yeah, it´s really been that long

But to count those days on my hand

It´d be like counting grains of sand

But I found someone to follow

Follow my sorrow

His love he will lend

A dime an hour for pretend

Found someone to follow

His heart he lets me borrow

I wake up and you´re gone

But I found someone

Heaven and the sky

Here and now I defy you to come to me

Don´t care if you don´t agree

To walk the steps to get where you are

I´d be like counting every star

Found someone...

Will it come to this

When I stop to miss

and want him to stay

God, I long for that day

Found someone..

En av de få sangene som virkelig får følelsene mine til å bruse, som kommer snikende innpå meg, og alt slippes ut i en stor foss av tårer. Det er så utrolig godt å bare skru opp volumknappen på høyt, ikke maks, men høyt; bare slippe følelsene ut og være ferdig med det etterpå. 

Music is my therapy 

♥

Hverdagen har inntruffet; med skole, AAT-møter (Ambivalent Akutt Team), legetimer osv  etter en veldig lang ferie for min del. Jeg må innrømme at det er litt godt. Jeg var jo sykmeldt fulltid fra mars til august, så det ble vel lenge å bare gå hjemme.

Skoleåret fikk kanskje ikke den starten jeg har drømt om, men det går da vel på en eller annet vis. Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonsvansker, det å holde fokus, at jeg er konstant trett osv pga depresjonen, men jeg håper at det går seg til snart. Medisinene har jo ikke begynt å virke helt enda, så jeg har ikke gitt opp håpet om at jeg kommer til å henge med på skolen fremover.

Klassen virker super hvertfall! Jeg kjenner ikke så veldig mange enda, men det blir etterhvert. Tror det er en herlig gjeng jeg er kommet i samme klasse som. I dag tok vi forresten bilder til skolekort osv, alltid like fornøyd med bildet. Ja, hurra liksom.

Music is my therapy 

Det snører seg nederst i halsen. Ganske stramt, akkurat som om noen holder deg i et tykt rep. For hvert minutt blir det litt strammere.

Det begynner å prikke foran øynene. Kaldsvetten er på plass, man blir svimmel og helt ør i hodet.

Det blir veldig stramt rundt halsen, og det ser ikke ut til at det skal gi seg med det første.

Jeg gisper etter luft. Panikken brer seg, og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å besvime.

Mangel på luft gjør at brekningene begynner. En gang, to ganger og slik fortsetter det.

Jeg vet at det er fire minutter til jeg er fremme, men de virker helt uutholdelige. Jeg må komme meg ut! Følelsen av å nesten bli kvalt, ikke ha tilgang på luft er grusom.

Jeg brekker meg igjen, ikke langt ifra å kaste opp. Jeg må holde igjen, svelge og prøve å få pustet rolig.

Jeg holder ikke ut, og stuper ut av bussen. Faller sammen på en stein, og kommer til meg selv etter et par minutter.

Fortsatt veldig svimmel, kaldsvetten strømmer på og jeg er uvel.

Skolen begynner snart, og jeg må gå de siste busstoppene. Jeg klarte ikke å gjennomføre en kort busstur, som vanligvis tar åtte minutter. Fire uutholdelige minutter sto jeg i den overfyllte bussen. Tror kanskje det var de lengste fire minuttene i hele mitt liv.

Aldri gråte for den personen som sårer deg, bare smile og si:
"Takk for å gi meg sjansen til å finne noen bedre enn deg!"

Det er i motgang man finner ut hvem som er ekte venner. Hvem man kan stole på, og hvem man kan regne med står ved din side i tykt og tynt. Nå som jeg går igjennom en ganske tøff periode av livet mitt, så har jeg gjort meg en del erfaringer ang det. Enkelte er kanskje ikke så god venn som man regnet med, mens andre er enestående. 

Jeg har egentlig bare en ting å si; "Fuck off, snart er det din tur til å trenge en hjelpende hånd. Du kan se bort ifra min, for det toget har gått for lenge siden. Man må faktisk gi litt for å få noe tilbake"

Det er helt tomt, alt er helt tomt.

Folk går rundt meg, og jeg føler at jeg står på stedet hvil. Dere skjønner hva jeg mener? Det er litt som man ser på film egentlig. Alt går kjempe fort rundt deg, mens du bruker ti ganger så lang tid på å oppfatte. Ikke minst å utføre.

Veldig ofte blir det litt for mye. Panikken brer seg, og kaldsvetten tar over. Jeg havner i ei lita boble.

Det er fint inne i bobla. Alt går i mitt tempo, og jeg er på en måte i min egen lille verden. Om noen snakker med meg når jeg er i bobla, så må jeg spørre opp igjen og lage ny boble etterpå.

Jeg er helt uten følelser. Jec er hverken lei meg, sint, glad eller ivrig. Det kjennes ut som at jeg har bomull i hjernen, mersom litt gjennomtrekk!

Da ligger jeg her da, på luftmadrassen hjemme hos Torill. Jeg tok sovemedisinen for ikke så lenge siden, så det jeg egentlig venter på er å bli trett og sovne.

Det er ganske merkelig det med sovemedisin egentlig. Man tar medisinen, venter litt og plutselig sover man så tungt at man skulle tro man lå i koma.

Jeg må innrømme at det er ganske slitsomt egentlig. Når man står opp morgenen etterpå et man like trett, og kroppen lite uthvilt. Kroppen er sliten hele tiden, man får liksom ikke slappet av ordentlig.

Jeg er sliten, og jeg vil bli frisk fort slik at jeg slipper å ta medisin for å sovne.

Det er i motgang man finner ut hvilke venner som er der for deg uansett hva. De som støtter igjennom alt godt, men ikke minst igjennom de dagene som kanskje ikke er tip top. 

Man finner ut hvem som bryr seg om deg, og de som egentli bare "er der". 

I det siste så har mange sagt; Bare si ifra om det er noe jeg kan gjøre. Hva legger man i det egentlig? Jeg trenger ikke tjue stykker som sier; bare si ifra. Jeg trenger de vennene som ringer uten at man er nødt til å si ifra, de som er villige til å ofre litt. Det er det jeg legger i å være gode venner, man ofrer litt begge to; er det noe som skjer, så slipper man alt man har. Er der for hverandre. 

Jeg kommer aldri til å godta å være en selvfølge i noens liv lengre. Jeg er ikke en selvfølge, man må gjøre seg fortjent til å bety noe i livet mitt. Jeg tar det heller ikke som en selvfølge at jeg har alle rundt meg i livet mitt. Hver og en er unik.

weheartit.

I dag hadde vi første mattetime, og det ble en stor nedtur for min del.

Jeg har alltid likt matte, det er ett av mine favorittfag på skolen. Aldri hatt noe problem med å skjønne nye ting innenfor faget, og har bestandig syns det er gøy å leke med tall og bokstaver. 

Timen i dag, var den lengste mattetimen jeg noen sinne har hatt. Vi hadde bare repitisjon fra 1. vgs, noe jeg vanligvis har feid over uten problemer. Slik var det så altså ikke! Jeg slet med å fokusen i hver oppgave, og skiftet ofte fortegn mange ganger i samme stykke. Jeg koblet plutselig ut midt i stykket, og måtte da gå igjennom alt jeg tidligere har gjort for å skjønne hva jeg i det hele tatt holdt på med. 5(x2+3x+2)-5(x2+1) er plutselig ikke så enkelt som det var.

For første gang opplever jeg at matte er gresk, og jeg håper virkelig det er siste gang. Synd at hukommelsestap, dårlig konsentrasjon og fokus er en del av depresjon; jeg har sett frem til å ha matte utover året!

Dørstokkmila for å komme seg ut av sengen, foran speilet og ut døra om morgenen begynner å bli sterkere og sterkere for hver dag. Jeg kjemper en kamp med meg selv hver morgen, og det er like vanskelig hver dag å komme seg ut den stygge ytterdøra. 

For ikke å snakke om å komme seg på skolen. I dag hadde vi hele en time med matte, og det var mer enn nok kjente jeg. Normalt liker jeg matte veldig godt, ett av yndlingsfagene mine på skolen. I dag hang liksom ingenting på greip. Potens og parantesregning er noe jeg vanligvis tar veldig lett, men i dag fikk jeg ikke fokusert på matten i det hele tatt og byttet fortegn flere ganger i samme regnestykke. 

Ikke kjenner jeg så veldig mange i klassen heller, kun Hilde liksom. Jeg kjemper mot angsten og depresjonen, og er livredd for at noen skal se det på meg. Se at jeg ikke er tip top, og kanskje litt mer tilbaketrukket enn hva jeg er til vanlig. 

Var på møte på Ambulant Akutt Team på Østmarka i dag, og der fikk jeg svar på alle de spørsmålene jeg hadde inni meg, en del forklaringer på hvorfor jeg reagerer som jeg reagerer og litt slikt. Det er visst helt normalt å glemme alle samtaler, ting som blir sagt osv, ikke greie å fokusere og miste konsentrasjonen når man har en depresjon. 

weheartit

God morgen Norge! For meg er dette ikke noen god morgen.

Sovemedisinen virket i natt og, men jeg er helt utslitt enda. Hva det er som gjør at jeg ikke får slappet av vet jeg ikke, men formen i dag er grusom. Litt som om jeg har våknet fra koma.

Dørstokkmila om å komme seg opp fra senga er mildt sagt lang, og jeg gleder meg ikke akkurat til å gå ut av døra å face omverdenen om ikke så alt for lenge..

Har skole fra 11 til halv 2 i dag, for meg er det mer enn nok akkurat slik som ting er nå.

Hvordan har dere det i dag?

Garnier 2 in 1 Tinted Eye Roll-on. Caffeine Anti-dark Circles.

Jeg er ganske sliten for tiden, og det har resultert i litt mørke ringer under øynene. Bestemte meg derfor for at jeg ville prøve å gjøre noe med det, og kjøpte denne på butikken i dag: 

FØR jeg prøvde å påføre roll-on'en

Etter påføring av Roll-on:

Jeg ble veldig overrasket over hvor bra den blenda seg med huden da jeg smurte det utover med fingrene, så med litt pudder over eller noe slikt så blir dette tip top. Funket veldig bra uten noe annen form for sminke og, så denne skal jeg begynne å bruke!

Konklusjon: Tipp topp tommel opp!

Jeg gleder meg til å bli jenta på bildene igjen! 

Tjohei, bloggen! Jeg er ferdig meg første skoledag, og på en skala fra en til ti så er jeg er nier på hvor sliten jeg er. 

I går kveld var første kvelden på sovemedisin, og jeg har aldri vært så borte hele natten før. Kommer ikke på om jeg har vært opp på do, noe jeg vanligvis er flere ganger om natta, kommer ikke på når jeg sovna, og var helt i koma da jeg våkna av vekkerklokka. 

Har generelt vært veldig sliten i hele dag, og det var en kamp å gå ut av døra. Hadde ikke noe lyst til å dra på skolen, treffe den nye klassen jeg skal tilbringe hele året med, og fortelle hva som foregår. Jeg føler på en måte at folk ser at jeg ikke er frisk, ser at jeg sliter meg igjennom dagen og ikke har det helt bra. Håper ikke at de får inntrykk av at jeg er ei gal jente som man ikke bør omgås. 

Ellers virker klassen grei. Det er ikke så veldig mange som kjenner hverandre i klassen, men det blir vel bedre etter hvert tenker jeg. 

Jeg var på møte med rådgiveren i dag, og vi ble enige om at jeg skal ta påbyggingsåret over to skoleår. Jeg utsetter norsk, naturfag og gym til neste år, og har bare historie, matte og sosiologi og sosiolantropologi i år. Tror det er lurt å ta det litt "slow motion" i begynnelsen, det er dumt å gå på en smell på skolen i tillegg til den smellen jeg allerede har gått på. 

Jeg prøvde meg på litt shopping i dag da, det gikk ikke så bra for å si det slik. Planen var at jeg skulle få kjøpt skoledagbok,  vært på butikken og få fyllt på busskortet. Jeg fikk vært på butikken og fyllt på busskortet, angsten tok meg mens jeg var på Trondheim Torg, så jeg tok første buss hjem. Da var jeg helt gjennomvåt etter kaldsvettingen, helt ør i hode etter å ha vært svimmel og helt borte i hodet.

De siste dagene har det føltes ut som om jeg har levd i ei boble, jeg får ikke til å fokusere i det hele tatt. Jeg kommer ikke på halvparten av det som ble sagt på skolen i dag, og møtet i går husker jeg bare deler av. 

Ja, jeg vet jeg ser veldig sliten ut; men det er egentlig ikke så veldig rart. Gleder meg til å bli frisk, slik at jeg er den egentlige meg igjen!

Jeg er ikke innlagt, men har fått antidepresiva og sovemedisin. Jeg er henvist til et program jeg får vite mere om neste mandag, og kommer mest sannsynlig til å ta skoleåret over to år slik at jeg ikke får en knekk der og. Forholdene tatt i betrakning, så har jeg det bra, men er veldig sliten. God natt!

Hva skjer på møtet imorgen tidlig? 
- Blir jeg innlagt?
- Har de et rom klart til meg allerede, eller må jeg vente et par uker?
- Slipper jeg innleggelse, og må gå til psykolog istedenfor?
- Hvor mange ganger i uken må jeg da til psykolog?
- Blir jeg innlagt med en gang, eller får jeg et par timer på meg til å pakke noen små ting hjemme?
- Hvordan blir det med skoleåret?
- Må jeg vente ett år før jeg kan begynne, eller kan jeg begynne allerede tirsdag?

------------

Jeg håper jeg får hjelp i morgen.
Jeg håper jeg får behandlingen jeg trenger for å bli frisk, og det veldig fort!
Jeg håper på en måte at jeg blir innlagt. Da får jeg intensiv behandling og blir frisk mye fortere.
Jeg håper litt at jeg slipper å begynne på skole på tirsdag, samtidig som jeg vet at jeg må gå på skole.
Jeg håper virkelig at jeg blir frisk, og at jeg kan legge alt bak meg om ikke så alt for lenge, 

Jeg blir mildt sagt gal av dette. Jeg gruver meg veldig til møtet i morgen, ser virkelig ikke frem til å dra dit  i det hele tatt! 

Ka e det som har hendt?
æ ser du har det leit
du treng ikke å vent
æ trur du veit

At æ fortsatt e her
selv om det gjør vondt
æ ser du går og bær
på noe tungt

E det noe æ kan gjør
gjør for dæ?
nåkka æ bør hør?
æ skal hør på dæ

Blikket ditt e blått
stemmen din e hul
æ kjenner dæ for godt
du kan ikke skjul
det som e der

Si det til dem du e glad i
si det mens du ennu har de

E det nåkka galt?
nåkka som har skjedd?
som du ikke har fortalt?
ikke vær redd

Æ blir ikke sint
om du ikke e klar
men æ synes det e fint
om du si ifra

Æ vil vær på lag
og prøv å få det til
du kan si det nu i dag
nu i kveld

Du kan si det som det e
æ trur æ skal forstå
la sjela di få fred
gjør det du må
æ e her for dæ

Si det til dem du e glad i
si det mens du ennu har de
si det til dem du e glad i
si det mens du ennu har de

Æ har hatt
følelsen av at
nåkka har vært galt
i det siste
får ikke sov
har vondt i magen
e det nu det skjer?
e det nu æ skal mist dæ?

Nei, det går ikke
æ rakk ikke
å si det i tide
nei, det går ikke
æ rakk ikke

Si det til dem du e glad i
si det mens du ennu har de
si det til dem du e glad i
si det mens du ennu har de

Jeg har en god stund slitt med å få sove, og våkner hver dag mye tidligere enn jeg trenger. Det å ikke få sove lenger enn til halv fem - seks er blitt veldig vanlig.

Jeg våkner like sliten som jeg var da jeg endelig sovna, og er generelt sliten hele tiden.

Alt er tiltak, jeg orker liksom ikke så mye som jeg vanligvis ville gjort.

Jeg sovner veldig sent og. Uansett hvor tidlig jeg legger meg, sovner jeg ikke før tre eller noe slikt. Da er jeg helt utslitt og kroppen sier selv ifra at nå trenger den litt hvile..

Jeg savner det å sove til tre uten problemer, og våkne uthvilt! Nå er jeg bare utslitt, og helt ferdig.

Hvorfor?

Jeg fortalte deg hva som sto på for lenge siden; det jeg fikk beskjed om da var at dette var noe jeg bare måtte komme meg igjennom, ikke mulighet til å gjøre noe med det om man ikke gjør det selv.

Etter da har du ikke ringt for å høre hvordan jeg har det, hvordan det går med meg. Jeg har alltid ringt å brutt sammen, men fortsatt ikke noe; jeg er her for deg.

Isteden så ringer du å forteller om alt du opplever, hvordan du har det og hva som da kanskje er fælt i livet ditt. Sender melding om at du ikke har hatt tid til å ringe meg, at du ringer meg i morgen i steden.

Morgendagen kom, du ringte å fortalte hva du har gjort, men har det travelt så du ringer meg senere. Senere kommer og det samme gjør meldingen om at du ikke har tid, ringer imorgen.

Det har ikke slått deg inn at jeg kanskje ikke har det så bra akkurat nå? At jeg sliter veldig?

Når jeg sier at jeg kanskje blir innlagt på Østmarka; det er ikke noe jeg er her for deg. Ring meg om det er noe, liksom.

Hvorfor?

I dag, har jeg egentlig ikke gjort så veldig mye. Jeg har vært en tur til frisøren, der en etterlengtet farge oppdatering og klipp sto for tur.

Etterpå kjørte pappa og jeg en kjapp tur til Storlien i Sverige på harrytur. Jeg kjøpte glutenfritt, mens pappa kjøpte masse kjøtt og snus.

Nå har jeg akkurat lagd elg og hjortesteik med grønnsaker, sennepsbakte poteter og rødvinssaus. Thomas, storebroren min, og kjæresten kom en tur, så da ble det mat på de og.

Merker godt at jeg blir i mye bedre humør mens jeg lager mat, men det går veldig fort nedover igjen etterpå.

Jeg har ikke tatt frem smilet frivillig på flere uker, det har som oftest vært det påklistra, falske smilet som har preget ansiktet mitt. Inni meg har tårene sprengt på, og lengtet etter dagslys.

Jeg er sliten, veldig sliten.

Dagen min startet allerede halv fem. Jeg sliter med å få sove fortiden, gråter meg som oftest i søvn.

Halv fem var det på'n igjen, med litt tårer og tanker som svirret.. Jeg er langt fra uthvilt, og det føles som om jeg er i ei lita boble.

Akkurat nå ser jeg faktisk litt frem til at jeg får den hjelpen jeg trenger, ser frem til at jeg får en normal hverdag igjen.

Idag da jeg var innom legen for å hente rekvisisjonen til Østmarka fikk jeg et lite slag i ansiktet. Jeg ble jo sykemeldt til over helgen, så jeg hentet den samtidig. Alvorlig / dyp depresjon sto det på sykmeldingen. Litt trist å ha fått en slik diagnose..

I tillegg så sto poengvurderingen på MADRS-undersøkelsen på rekvisisjonen. 35 av 60 mulige, dere ser selv hvor jeg havner på rangeringen da...


Sumskår 0-12: Vanligvis ikke behandlingstrengende
Sumskår 13-19: Mild depresjon som hovedsakelig trenger samtalebehandling
Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling
Sumskår 35 : Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.

Tårene triller.. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente på mandag, jeg vet ikke hva jeg skal forberede meg på. Blir jeg innlagt, eller får jeg komme til samtale et par ganger i uken? Hvordan blir opplegget? Ikke minst, om jeg blir innlagt; får jeg begynne på skolen?

Lik bloggen min på facebook, så får du oppdatering med en gang det er noe nytt på bloggen

Dere har kanskje fått med dere at jeg ikke har hatt det helt bra i det siste? At bloggen kanskje har vært litt forvirrende, da det har vært enkelte veldig deppa innlegg, mens andre innlegg har vært som om ingenting har vært galt.

Slik har jeg hatt det i hverdagen og. Med en gang jeg har gått ut av døra mi hjemme, har jeg satt på meg ei maske der smilet er på plass og alt ser ut til å være supert.

Jeg har som oftest greid å ha den maska på plass til jeg er trygt tilbake hjemme igjen, men det er da alt på en måte har rast sammen igjen.

Jeg er sliten, og orker ikke ha det slik lengre. Det at tårekanalene mine ikke er tomme skjønner jeg ikke, for de er godt brukt den siste måneden.

I går var jeg til legen for å høre hva jeg kunne gjøre for å komme meg over det med etseskaden og alt det der.

Jeg brøt sammen da, som jeg vanligvis gjør når maska tas av.

Allerede på mandag skal jeg på møte på nidaros dps, på Østmarka på Lade. Jeg er tydligvis hastepasient, og slipper å være med i vurderingsbunken som skal i ilden på tirsdag. Hva som skjer vet jeg ikke, men jeg frykter for at jeg blir innlagt for en liten periode..

Akkurat nå trenger jeg faktisk en klem!

Noen som har erfaringer med slikt? Blir man innlagt, eller skal man bare til samtale et par gange i uken?

Du som sitter helt bakerst til venstre langt inne i munnen min. Det virker som at du stortrives der du er, det kjennes slik ut hvertfall.

Hodepine har du klart å gi meg, det samme med et hovent ansikt. En ting vil jeg si deg;

Den som ler sist, ler best! For jeg har tannlegetime klokken 12.

Ønsk meg lykke til!

Etter en lang pause fra kontrollert matinntak, godteriforbud og ikke minst brus bare i helgene; så er det på tide å komme seg tilbake til der jeg var før sommeren startet. Selv om jeg jobber med å tømme den alt for store følelsesbobla mi som er veldig tung å ha på skuldrene hele tiden, selv om jeg holder på å tvinge meg selv til å innse at jeg ikke kommer til å bli kokk. Greier jeg å innse det, så greier jeg hvertfall å gå ned 10 kilo frem til jul?

En hel del pågangsvilje, en bøtte med stahet og masse trening skal få meg dit jeg vil være; til et pungt der jeg er fornøyd hver gang jeg ser meg selv i speilet.

3T kortet skal jeg tørke sommerens støv av, treningsklærne skal få tøyd seg til nye grenser. Dette kommer til å bli et hardkjør uten like, men jeg tror resultatet veier opp for alt det.

Hva tror du?

Da er klokka såvidt passert halv tolv, og det er nesten helt tomt i bakeriet. Det har vært veldig stille helt siden 10, og akkurat nå er det bare to stk som nyter nystekte wienerbrød og en kopp kaffe.

Ute er det skikkelig høst vær, og det høljer ned mildt sagt! Her inne i baleriet er det godt og varmt hvertfall.

Vi er ferdige med alt som må gjøres hver dag, vi har vasket det som trengte en vask og venter egentlig bare på at gjestene skal strømme på!

Tror dette blir en lang dag på jobb..

Andelårconfit med stekte rotgrønnsaker, sopp, potetpure og rødvinssaus. Nam!

Creme brule med bringebær sorbet.

En person som betyr veldig mye for meg har bursdag i dag. Kim Roger fyller 19 år!

Gratulerer med dagen, bestevenn. Håper du får en super dag, og ikke minst feiring når den tid kommer.

Skulle ha kommet nedover og feiret dagen med deg, men det må vi nesten ta igjen litt senere.

Jeg er veldig glad i deg, og savner deg masse!

Klokka er allerede rukket og bli ti, og det er på tide å starte en ny dag. Selv ble jeg oppringt av sjefen for en halvtime siden med spørsmål om jobbing fra 11 - 6, så det er vel det som står på timeplanen min i dag.

Oppdatering om hva som har skjedd den siste tiden kommer etter jobb tenker jeg.

Hva skal du i dag ?

Here we are now
Everything is about to change
We face tomorrow as we say goodbye to yesterday
A chapter ending but the stories only just begun
A page is turning for everyone

So I?m moving on
Letting go
Holding on to tomorrow
I?ve always got the memories while I?m finding out who I?m gonna be
We might be apart but I hope you always know
You?ll be with me wherever I go
Wherever I go

So excited I can barely even catch my breath
We have each other to lean on for the road ahead
This happy ending is the start of all our dreams
And I know your heart is with me

So I?m moving on
Letting go
Holding on to tomorrow
I?ve always got the memories while I?m finding out who I?m gonna be
We might be apart but I hope you always know
You?ll be with me wherever I go

Its time to show the world we?ve got something to say
A song to sing out loud we?ll never fade away
I know I?ll miss you but we?ll meet again someday
We?ll never fade away

So I?m moving on
Letting go
Holding on to tomorrow
I?ve always got the memories while I?m finding out who I?m gonna be
We might be apart but I hope you always know
You?ll be with me wherever I go

Wherever, Wherever I go

Kremet kantarellsuppe! Legger ut oppskriften litt senere.

Igår kveld, rundt 7 tiden eller noe slikt, fant jeg plutselig ut at jeg skulle ta meg en tur til Torill i Hemne på besøk. Kom fram rundt 8 ca, og i halv ti tiden eller noe slikt bestemte vi oss for å dra på en litt spontan sopptur. Det var et innslag om sopplukking på nyheterne som var klokken ni, og plutselig var vi ute i skoge. 

Det hadde begynt å bli ganske mørkt da vi kom i skogen, men det ble da en god del sopp uansett.. Vi gikk vel i ti minutter eller noe slikt uten å se en eneste sopp, så vi var vel på tur til å gi opp da vi gikk oss på masse masse overalt. Det tok ikke mer enn en halvtime fra kurven var tom til den var helt full!

Da vi kom tilbake til Torill var det rensing og forvelling som sto for tur, så det ble litt sent før jeg kom tilbake til Orkdal for å si det slik. Møtte en elg og et par hjort på tur over fjellet, det er trivsel det.

Har du vært på sopptur i år?



Tirsdag var jeg hos Siv Heidi på "Absolutt Velvære" og fikk satt på meg disse herlighetene. Kokkeneglene som ikke var noe å skryte av er borte, og jeg er storfornøyd med akrylneglene jeg nå har fått. Da var det bare å lære seg å ha lange negler da, jeg sliter litt med å skrive melding på iPhonen enda; men det blir nok bedre etter hvert. 



Hei.

Jeg har lest denne bloggen en stund nå. Og jeg vil bare si at du inspirerer meg. Jeg er 14(snart 15) år gammel, og jeg er veldig glad i å bake og lage mat. Men jeg sliter veldig med å gå ned i vekt, og jeg har slitt meg gjennom mange år med selvskading og tårer. Jeg vil bare fortelle deg at å lese denne bloggen gjør det litt enklere å takle. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men å vite at man ikke er den eneste som føler seg sånn som meg hjelper. Alle mine venninner er slanke og pene,og det gir en liten knekk på selvtillitten at jeg er den rundeste, minst pene, og har færrest venner av alle. Jeg vil bare fortelle at det at du igjennom etseskaden og det å må gi opp drømmen din holder motet oppe gir meg styrke til å tro at jeg kan være den positive,glade, slanke jenta jeg vil være uten å måtte gi opp noe jeg elsker, sånn som baking.

Bare ikke gi opp håpet om at du kan bli en vellykket kokk en dag. Jeg har troen på deg.

Anonym

Kjære anonym, akkurat nå er jeg litt irritert på deg. Hvorfor kommentere som anonym, når man kan skrive under med et navn som jeg kan forholde meg til? Ser du dette så håper jeg virkelig at du tar kontakt igjen, med enten en blogg eller en e-post adresse jeg kan svare. 

Neida, jeg er ikke irritert. Jeg er faktisk litt rørt over kommentaren din. Det betyr veldig mye for meg å få slike kommentarer, det er en stor inspirasjon for meg å vite at jeg faktisk betyr noe for enkelte selv om du helt sikkert aldri har møtt meg. 

Jeg får litt vondt av deg, samtidig som jeg blir glad når jeg leser det du skriver. Det er forferdelig synd at selvskading har vært en del av hverdagen, men jeg blir glad når du skriver at det jeg opplever hjelper deg igjennom det du måtte støte på.

Du skriver at du er den rundeste, minst pene med færrest venner. Tenk på de vennene du har, de godtar deg for den du er; ikke for hvordan du ser ut. Du har kanskje en håndfull med gode  venner, men når alt kommer til alt så er det de som betyr noe. Ikke de som bare er overfladiske som kanskje ikke takler personligheten til de såkalte "vennene" som er så "perfekte". Husk at selv om man kanskje er et glansbilde utenpå, så er det innsiden som teller når alt kommer til alt. 

Det betyr mye at en helt fremmed person tar fatt på tastaturet og kommenterer, og i tillegg har troen på det jeg gjør og den jeg er. Tusen takk!

Jeg føler på en måte at jeg skylder dere lesere en unnskyldning. 

Da jeg begynte å blogge på denne bloggen i mars - april en gang, var utgangspunktet for bloggen ganske bra. Jeg startet på blanke ark, la ned den forrige bloggen som jeg hadde holdt gående siden 2009 og var veldig klar for å ta fått på den lange veien mot en ny livsstil.

Ta det med ro, den bloggeren jeg var da, er der en plass langt inne i meg. Jeg er bare nødt til å gjøre noen prioriteringer for meg selv akkurat nå, og da kan jeg si med hånden på hjertet at en fortsettelse på livsstilsendringen jeg startet på blir det, men ikke akkurat nå. Kanskje ikke i september heller, men hvem vet hvor jeg er i oktober?

De som leser bloggen min fast tror jeg har fått et ganske greit bilde på hva som foregår, jeg har hvertfall prøvd å forklare så godt jeg kan. Kort fortalt holder jeg på å jobbe meg igjennom en yrkesskade og alt det som fører med. Følelsene jeg pakka bort i den lille bobla mi i hele ti måneder har nå blitt til en så stor klump, at jeg er nødt til å stikke hull på bobla, og bearbeide litt følelser og tanker.

Som bestekompisen min, Kim Roger, sa litt tidligere i kveld; Alt e mulig for ei glad å livlig jente som dæ Ida. Jeg skal finne tilbake til den gladjenta jeg var før klumpen ble alt for stor, men det kan ta litt tid. Jeg må prøve å se framover, fokusere på det positive, men også ta meg tid til å bearbeide de følelsene som kommer underveis. For jeg vet at veien blir lang, tung og veldig hullete, men det kommer til å bli så veldig mye bedre etterhvert.

Så til dere som fulgte livsstilsbloggeren Ida, jeg kommer tilbake klar for ny livsstil om ikke så alt for lenge! Akkurat nå bruker jeg bloggen til å komme meg igjennom den berg og dalbanen jeg er midt inni. Akkurat nå er jeg i en nedoverbakke som har holdt på en god stund, håper den er på tur opp igjen veldig snart!



Tyler ward - skyscraper

på wikipedia står det: Lidenskap er en sterk følelse eller sinnsstemning. Det kan være en mektig erotisk følelse eller glød. Lidenskap kan også vise til en brennende interesse for et spesielt felt, eller område. Eksempelvis musikk, idrett, dans, eller antikviteter for den saks skyld.

Min lidenskap er, har alltid vært og kommer alltid til å være for mat. Helt siden jeg var ei lita jente som satt oppe på kjøkkenbenken og fulgte med når middagen sto for tur, frem til nå.

Jeg både hatet og elsket heimkunnskapen på ungdomsskolen. Hatet fordi at jeg ikke skjønte at det gikk an å ikke interessere seg for mat, og elsket det for at det var det jeg aller helst ville holde på med, hele tiden. Jeg fikk sjokk da jeg fant ut at man kunne få hvit saus på pose fra Toro, og veldig vondt inni meg da jeg skjønte at det var helt vanlig å bruke det i enkelte hjem. 

Drømmen om å stå på en berømt kjøkken fikk en liten knekk da rådvigeren på ungdomsskolen sa jeg ikke kom til å komme inn på drømmeskolen, bare på grunn av nærskole prinsippet. Kom jeg inn på skolen jeg hadde jobbet for å komme inn på hele tiende klasse? Så klart gjorde jeg det, jeg skulle da utnytte det beste av det beste.

To fantastiske år fikk jeg på Ladejarlen. To år med masse utfordringer, konkurranser og erfaringer. Jeg fikk blandt annet deltatt i en konkurranse som het "Stolt og kreativ" med to andre i klassen. Konkurransen gikk ut på at vi skulle ta en gammel tradisjonsmatvare og fornye den. Det vi gjorde var at vi tok ferskosten som den var fra gammelt av, trikset litt for å fornye den og endte opp med en ferskost så og si uten laktose. Vi vant prisen for beste forretningside, produkt og hedersprisen.

I tillegg deltok jeg i et program som het " søke gammelt, skape nytt". Det tok for seg trønderske mattradisjoner, og mat tradisjoner generelt. Igjennom det programmet lærte jeg masse om husmannskost, hvordan ting har utviklet seg og jeg fikk vært med på studie turer til både Stjørdal og Mære gårdsmat og til Sverige og osteproduksjon.

Jeg var på utplassering på Hilton Hotel i Bremen, noe jeg sent vil glemme!

 Og siden da har lidenskapen for mat og drikke egentlig bare vokst. Jeg fikk lærlingeplassen jeg ønsket meg, herlige To rom og kjøkken tok meg inn under sine vinger, og begynte å slipe den uslipte diamanten som en gang skulle bli stor og pen.  

Jeg jobbet med en som heter Adrian Løvold et par måneder på To rom, før han tok fatt på ferden til Sverige og restauranten Mathias Dahlgren og dens michelin stjerne. Det var vel rundt mai - juni i fjor. Adrian inspirerte meg veldig. Han hadde vært commis for Geir Skeie under Bocuse d'or 2009 og jeg var veldig klar over at jeg hadde masse å hente fra kunnskapen han satt inne med. Det var en ting han sa til meg som virkelig fikk meg til å stå på, jobbe hardt og levere det aller beste jeg kunne hver gang. " En helt vanlig person overlever aldri en hel sommer i kokkeyrket. Man må ha en god porsjon galskap innenbords, lidenskapen må være på plass og iveren til å alltid bli best må skinne igjennom hver eneste dag. Kokkeverdenen er en gal verden der man ikke kommer opp og frem uten lidenskap. Lidenskap er alfa omega i yrket, og jeg ser du er på god vei"

Jeg kommer nok aldri til å gi opp lidenskapen min, jeg må bare lære meg å leve med at jeg ikke kommer til å bli like god som f.eks Adrian. At jeg aldri kommer til å få de mulighetene jeg kanskje har hatt om en fem år, da det var meningen av jeg skulle ha hatt fagbrevet og allerede jobbet som kokk i et par år. Jeg skal fortsette å følge drømmen, utvikle meg innen kokkekunst, lære masse og bli en killer til å lage mat. Jeg må bare godta at jeg ikke kan jobbe med det fulltid. 

En dessert jeg lagde mens jeg var lærling på To rom og kjøkken. Kardemommeparfait, marinerte multer og karamell crunch; pyntet med chiffonade av peppermynteblader.


alt er egentlig kaos inni meg akkurat nå. Jeg kjemper mot meg selv og med meg selv. Får se om det kommer et ordentlig innlegg i kveld en gang. 

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget.

I dag var det uheldigvis tid for begravelse for vår kjære Sondre.

Det var ei sterk, men veldig fin begravelse. Kirka på Fannrem var fyllt til randen, og selv var jeg en av de mange som sto utenfor kirka og tok del via storskjerm.

Etter begravelsen var det klart for minnekonsert. Hans Bollandsås, Irresistible, Departure og ikke minst Lillasyster Var artister som deltok til å gjøre det til ei verdig minnestund for Sondre.

Aldri har jeg trodd at Lillasyster kunne få tårene til å trille, men i dag strømmet de på.

Sov godt, lille venn!

De siste dagene, eller, den siste uka, har har rett og slett vært helt jævlig. 

Dere har fått med dere at  jeg har fått meg jobb? Ikke? Uansett, jeg hater det! Eller, jobben er tipp topp den; men kanskje ikke akkurat det jeg trenger akkurat nå. 

Hver dag etter jobb har jeg rett og slett brutt sammen, bokstavelig talt. Jeg kommer innenfor hybelens fire vegger, liksom smilet jeg alltid klistrer i ansiktet når jeg er ute forsvinner, og tårene strømmer på. 

Hvorfor har du det slik, tenker du sikkert nå? Lille emojente liksom. 

I dag, 2. august, er det nesten 10 måneder siden jeg pådro meg etseskaden som forandret livet mitt. Ti måneder med sinne, frustrasjon, fortvilelse som jeg bare satt til side for at jeg ikke ville innse hva som egentlig hadde skjedd.

Det er først nå at jeg begynner å lukte på tanken på at det kommer aldri til å bli Chef Ida, at jeg aldri kommer til å stå med et kokkefagbrev i hånden som bevis på at jeg har nådd drømmen. Og akkurat det ødelegger meg innvendig! Jeg kommer aldri til å få oppfyllt en av hoveddrømmene mine i livet, jeg må gi opp lidenskapen min liksom.

Det var ikke før jeg begynte å jobbe i bakeriet forrige onsdag, at det gikk opp for meg hva som har skjedd. Hva jeg er nødt til å legge til side, hva jeg går glipp av. 

Jobben minner meg på en god del av det jeg er nødt til å gi slipp på. Ikke det at man kan sammenligne det å jobbe i et bakeri og en restaurant, men for meg er det å gå inn døra til bakeriet en påminnelse om hvor jeg har vært om det ikke har skjedd. Da har jeg nok aldri gått inn døra på et bakeri, men jeg har stått over grytene der jeg hører hjemme. På To rom og kjøkken.

Med en gang jeg kommer inn døra i bakeriet klistrer jeg på det falske smilet som kjemper en hard kamp mot tårene de 7 timene jeg er på jobb, smilet vinner frem til jeg kommer hjem igjen. Det er da alt kommer som en foss. Tårene tar overhånd, og følelsene strømmer på. Alt det jeg har holdt inne så alt for lenge kommer frem, og jeg gråter på meg hovne øyne og en kropp som er sliten etter å kjempe i mot alle følelsene.

Jeg tror kanskje aldri jeg har grått så mye som jeg har gjort den siste uken. Jeg prøver å arbeide med meg selv, overbevise meg selv om at alt vil bli bra, men jeg kan ikke fortsette å lyve til meg selv. Jeg har allerede gjort det i ti måneder for mye. 

Jeg bare nødt til å la tårene strømme på, la følelsene ta overhånd.. Jeg må bare tillate meg selv å vise følelser, bearbeide og godta. Det må da si stopp en gang?



Konsert i Borggården. Kaizers var awsome!

Litt dårlig bilde, men når man er 1.60 så er det alt man får til..

I ett søtt lite bakeri ved Ravnkloa i Trondheim..

.. Ser deg senere!

Da ble det altså bekreftet; Orkdals store sønn, Sondre, er bekreftet omkommet etter tragedien på Utøya. 

Selv kjente jeg han ikke super godt, men jeg vet godt hvem han var og hva han gjorde for Orkdal. Jeg var konfirmasjonsleder for han, og han var leder sammen med meg etter at han ble konfirmert. 

Tror nok ikke du finner en person som kan si noe vondt om Sondre. Han hadde et hjerte av gull og den herligste personligheten.

"Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen"

Sov godt, Sondre. Høyt elsket, dypt savnet. Ser deg senere!

Når hodet og alt det psykiske ikke henger med, så blir det ganske vanskelig å få resten til å følge med og. Jeg er igjennom en ganske tøff periode akkurat nå, der tårer og følelser er en stor del av hverdagen. Jeg jobber med å gi opp den store drømmen, min eneste lidenskap. Det har nok fortsatt ikke helt gått opp for meg at jeg har sett slutten på kokke karrieren min, men litt og litt innser jeg at drømmen sklir lengre og lengre unna.

Jo mer jeg innser det, jo vanskeligere blir det. Jeg har på en måte bare stengt ut tankene ang det siden oktober, men nå er det på tide å komme ut av den bobla som sier at alt er supert, for det er ikke det. Jeg er nødt til å begynne å fronte tankene og følelsene mine, og lære meg å leve med at slik er det bare.

Ja, jeg har kanskje et stort smil om munnen når du møter meg på gaten, men det er mye som skjuler seg bak. Jeg tar derfor en bloggpause! Hvor lenge den kommer til å vare vet jeg ikke, men tiden vil vise....

Les DETTE og DETTE innlegget, så forstår du kanskje litt mer hva jeg snakker om?



Jeg sitter her og vet egentlig ikke hva jeg skal skrive. Følelsene er så mange, jeg har egentlig ikke ord for hva som er skjedd både i Oslo og på Utøya. 

Spesielt tungt er det at en av våre egne ungdommer i Orkdal fortsatt er savnet. Vi har ikke hørt noe fra Sondre, eller sett noe til han. Hele dalen er preget av dette, og det er stor sorg/savn blant ungdommene. 

Ste broren til ei jeg gikk på vgs med er også fortsatt savnet, så sender tanker og håp til henne og. 

Fakkeltoget i Trondheim går fra torget klokken 18:00, oppfordrer alle til å delta! Selv har jeg kjøpt fakkel, vannfast mascara er tatt på og jeg er klar for å vise medfølelse til de som har mistet, og de som enda venter på svar fra kjente og kjære.

Ikke minst går jeg for Sondre, i håp om at han kommer tilbake i god behold!

Dagen i dag har vært en av de lengste jeg har vært med på. Morfar er blitt operert pga intrakraniell blødning og det går heldigvis bra, men Sondre er enda ikke kommet til rette.

Sondre er en engasjert ungdom, som er godt likt blandt alle. Hele dalen er på en måte satt på pause, med et håp om at han kommer tilbake like her. Jeg har fortsatt et lite håp om at han fortsatt er i live, men det svinner litt hvert minutt.

Fire av våre ungdommer var på Utøya da det grusomme skjedde, bare tre er kommet tilbake. Det er en for lite! Hvor er du?

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har oppdatert landets aviser i dag, hvor mange ganger jeg har oppdatert siden om Sondre på facebook og hvor mange timer jeg har sett på nyhetene på tv.

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen"
- Auf jente

Kom igjen, Sondre! Hele Orkdal er i sorg etter at du enda ikke er kommet til rette. Håpet om at du fortsatt er i live er ikke borte, kom hjem!

I dag kom morfaren min hjem fra ferie i Danmark med småsøsknene mine. De siste dagene har han vært ganske dårlig, men har vell fornektet det litt med tanke på at Andrea og Torstein var med på turen.

Morfar er generelt veldig dårlig til å dra til legen om han er syk, for ikke å snakke om legevakten. Tror han har fobi mot sykehus eller noe slikt.

Mormor ringte mot hans vilje legevakten i dag, og han ble innlagt med en gang. Nå ligger han på sykehus med intrakraniell blødning i hodet, og vil bli operert i morgen tidlig. Håper virkelig at det går bra, jeg er generelt litt skeptisk til operasjoner som foregår i hodet..

Nå skal jeg dra over til mormor å tilbringe natten hos henne, så hun slipper å være alene nå som morfar ligger på overvåkning. 

Herlighet, hvorfor må alt skje på en helg? Dramaet i Oslo og på Utøya, morfar på sykehus og Sondre som ikke er kommet til rette etter skytedramaet. Jeg føler virkelig at det begynner å bli nok nå, det har vært nok å ta seg til fortiden. Med etseskade og alt det styret rundt det i tillegg vil jeg si at det blir litt mye. Kan ikke alt bare bli som det var for et år siden?

Jeg sitter her i stua og oppdaterer facebook, avisa-st, adressa, vg og auf sine sider på nett. Samtidig står tv 2 på med kontinuelig oppdatering om hva som skjer. Jeg oppdaterer facebooksiden til bloggen med statuser som ytrer håp om at du kommer tilbake med livet i behold.

Jeg kommer fra ei lita bygd som heter Orkdal, ei lita bygd der de fleste ungdommene vet hvem alle er. Det er helt uvirkelig at vi enda ikke har hørt fra en av våre. Det var fire stk fra bygda på Utøya mens episoden fant sted, kun tre av de er kommet til rette. Hvor er du, Sondre?

Mamma sa en ting til meg i mårest, som virkelig satte et lite stikk i meg. "Tenk om du var der, Ida? Du var jo med i AUF da du gikk på ungdomsskolen, det har jo lik så godt kunne ha vært det?" Den tanken slo meg ikke før da hun sa det, hva om jeg har vært på sommerleir akkurat i år?

Jeg vet ikke helt om jeg vil tenke mer på det i det hele tatt, eller jeg vil jo ikke det. Det eneste som surrer i hodet mitt nå er; hvor er du, Sondre? Vær så snill å gi et livstegn snart, det begynner å bli alt for lenge siden skyteepisoden nå, til at du enda ikke er kommet til rette.

Hele Orkdal sitter i spenning og venter på deg. Vær så snill, kom hjem! Det er opprettet en side på Facebook, det det er mulig å følge med på hva som skjer. Oppdateringer blir nok lagt ut når den tid kommer, nå sitter vi bare å håper på at alt skal ordne seg.

Jeg kommer til å oppdatere med en gang jeg får vite noe på facebooksiden til bloggen. Trykk på DENNE LINKEN for å komme til siden.



Ja, jeg har fått med meg bombingen i Oslo, terrorangrepet vi ingen så komme. Jeg velger å holde meg litt unna, det florerer litt for mange spekulasjoner osv til at jeg vil skrive noe om det. Det jeg kan si er at jeg syns det er veldig trist, men det har skjedd så det er ikke noe å gjøre med. 

Nå skal jeg pakke sammen noen skift med klær, rydde litt her hjemme og dra hjem til Orkanger. Ser også at jeg bør gjøre noe med det kråkereiret jeg har på hodet, noen som har forslag til hva jeg kan gjøre?



Du trenger:
8 egg
260 gram sukker
260 gram sjokolade
300 gram smør
150 gram mel

( skal du lage glutenfri, så annbefaler jeg å bruke den røde finax typen. Jeg brukte samme mengde mel og en teskje pofiber for at det hele ikke skal bli en gummiball. I tillegg hadde jeg i to ekstra egg. )

Bland egg og sukker lett samtidig som du smelter sjokolade og smør i vannbad. Bland de to massene forsiktig sammen, det er viktig å røre godt! Sikt så inn mel for å unnga klumper, og strø så over pofiber om du lager glutenfri.

Smør formene du bruker med smør, det er viktig å "dra" smøret oppover; slik at fondantet hever jevnt. Ha så i sukker, for å "dekke" over smøret.

Stek på 180 grader, steketiden avhenger av formene du bruker. Former som er type små muffins størrelse trenger ikke mer enn 5-7 min, litt større former trenger ca 10 min og mine giga former som er kjøpt på ikea trenger rundt en 15 min. Du må og se an ovnen din, har du en ovn som er ganske skarp, trenger du kanskje litt ferre min. Prøv deg fram!

Jeg delte oppskriften i to når jeg lagde den, og det holder i massevis til 4-6 veldig store. Så lager du mindre, kan det være lurt å dele den på 4.

Hva vil dere ha neste uke?

Heisann!

Herlighet, så tidlig tror jeg kanskje ikke jeg har stått opp på flere måneder. I går ettermiddag var jeg hos Torill. Vi lagde middag, sjokoladefondant, ble helt gale fordi at vi hadde fått i oss så masse sukker. Det endte med at jeg sov på sofaen.

Torill begynte jo på jobb klokken 9, så det vil si at vi måtte dra fra henne kvart på 8 eller noe slikt. Gud bedre så trøtt jeg var! Tror det er godt at jeg fortsatt har en måned til skolen begynner, for nå må man snu døgnet snart tror jeg. 

Akkurat nå sitter jeg med frokosten min. Mamma og jeg var på et bakeri som selger glutenfrie bakevarer i går, så nå har jeg masse godt i fryseren. Osteloff, rundstykker og skolebrød, herligher som jeg gleder meg! Det ble rundtstykke til frokost, godt å slippe å spise knekkebrød til frokost hver dag. Liten tankevekker: Det er sinnsykt mye dere uten cøliaki tar forgitt! Det er hvetemel i alt fra sprøstekt løk, lakris, yoghurt, corn flakes og alle andre frokostblandinger, enkelte sjokolader, så å si all "ferdigmat" som gryteretter, pizza, pastaretter, til og med ketchup liksom! Listen er lang! Jeg kan fortsette i evigheter!

Uansett, nå skal jeg spise rundstykket, drikke litagomelken min, se filmen  "No Reservations" og kanskje sove en liten time eller to. Senere skal jeg pakke ned litt klær, komme meg ned til byen for og så dra til Orkanger.

Kanskje ikke det nyeste bildet av meg, men jeg er for trøtt i trynet til å vise meg slik jeg er akkurat nå. 

Jeg har ganske lenge tenkt på å starte å legge ut en oppskrift i uken her på bloggen, da jeg lager ganske masse forskjellig hele tiden, har en stor lidenskap for mat og det er det jeg interesserer meg for. Det blir på en måte som dagens outfit, bare at det blir ukens oppskrift eller noe i den duren.

Kommer til å poste oppskriften torsdag eller fredag, slik at dere har noe godt å kose dere med til helgen. Akkurat nå har jeg sjokoladefondant i ovnen, så det blir nok ukens godsak. Oppskrift og bilde kommer om ikke så alt for lenge!

Hva tror du? Har du noen ønsker?

Bunnpris har jo slik billigmiddag kampanje der forskjelligr råvarer er på tilbud hver dag. Genialt spør du meg! I dag var det grillede kyllinglår på tilbud, fire kyllinglår til hele 29 kroner!

Imorgen er det kjøttdeig til 19kroner, genialt!

Torill og jeg spiste kyllinglår med smørdampede asparges, bacon, champignon, villris og bearnaise. Sykt godt!

I dag da jeg var på Ikea kjøpte jeg 25 nye kleshengere slik at jeg kanskje får orden i klesskapet mitt igjen. Etter at jeg hadde vaskemaraton forrige uke har jeg slitt med å få plass i klesskapet, så nå har jeg rett og slett tatt alt ut av kottet, inn på stuen og er klar for å sortere ut ting jeg skal gi bort, kaste og alt det som skal tilbake i skapet. Akkurat nå ser det veldig mørkt ut, men jeg tror det blir bra!

Etter det lille "Heart to Heart" innlegget mitt, fikk jeg spørsmål om hvordan jeg fikk etseskaden, og om jeg kan legge ut bilde av den. 

Etseskaden fikk jeg på jobb i forbindelse med vasking av kjøkkenet etter service. Jeg skulle vaske gulvet, men det var feil type vaskemiddel på flasken jeg brukte i forhold til merkingen på flasken. Så i utgangspunktet så var det mild gulvsåpe jeg skulle vaske med, men det var sterk etsende såpe i den isteden. Det første til en etseskade på hovedsaklig to fingre. 

Jeg dro på legevakta like etter skaden oppsto, og fikk super hjelp der når de endelig fikk stoppet etsingen. Greia er den at når man får etseskade, så må man på en måte stoppe etsingen innenfra. Jeg holdt hånden under vann i to timer, fikk masse antibakteriell salve, tannlegebedøvelse på såret og masse andre legemidler jeg ikke helt fikk med meg. For at de skulle forsikre seg om at etsingen var ferdig, så fylte de en gummihanske med vaselin og antibakteriell og satt den på hånden min. Den svære gummihansken skulle jeg ha på til dagen etter, da jeg skulle oppsøke lege.

Noe jeg gjorde. Legen gjorde ett eller annet med fingrene som var grusomt vondt, hva vet jeg ikke for jeg så en helt annen vei, men jeg kan tenke meg at det hadde noe med rensing å gjøre. Etterpå smurte han på masse antibakteriell, satte bandasje på fingrene og gjorde slik at jeg ikke fikk bøye dem. Slik måtte jeg gå lenge etter skaden skjedde.

Jeg fikk en etseskade av 2. grad. Grad 1 er etseskade der kun overflaten skades, grad 2 er "kjøttet" litt mer skadet, grad 3 er kjøttet etset bort om jeg forsto legen rett. Jeg hadde altså litt skadet "kjøtt" som han sa det så fint. 

Jeg tok ikke bilder rett etter at jeg fikk etseskaden, så dere får nøye dere med bilder jeg tok i mars. Altså 4/5 måneder etter at skaden skjedde. Dere ser fortsatt hvor jeg fikk etseskaden. 

Jeg har nå vært rundt ca 50% sykmeldt fra oktober - februar og 100% sykmeldt fra mars til nå. Jeg er meldt 100% ufør som kokk pga etseskaden, og kan nok ikke komme tilbake i nærmeste fremtid. Folk tenker kanskje, usj det er da bare to fingre. Men når man ikke får til å ha ett skikkelig grep om kniven pga at fingeren hovner opp, får blemmer og sprekker opp, så blir det ganske vanskelig. Ikke er det forsvarlig når det kommer til hygiene og infeksjonsfare heller.

Akkurat nå, altså mens jeg skriver dette innlegget, ser fingrene mine veldig fine ut. Jeg kan ta et bilde av hvordan de er nå, og hvordan de blir med en gang jeg gjør noe med de. De blir nemlig fulle av blemmer og sår med en gang jeg f.eks lager en litt avansert middag med masse forskjellige råvarer, tar oppvasken eller vasker rundt om her hjemme. 

Torill og jeg var en snartur på Ikea litt tidligere i kveld. Hun har kjøpt seg nye møbler til å ha på stua, så det var klart hun måtte ha litt pynt her og der. Hun vet jo at jeg alltid er gira på en tur på Ikea, så halv 9 tok vi turen.

Det ble hverken blomster, bilder, ting til å henge på veggen eller speil; men det vi faktisk fikk røsket med oss var kleshengere(det eneste jeg faktisk skulle ha), billig stekepanne (begge to), fondantformer(meg), oppbevaringsbokser(Torill), for ikke å nevne det knall grønne fleecepleddet som Torill røsket med seg istedenfor et svart et. Torill kjøpte seg og nye pynteputer, og jeg rett og slett digger navnet på putetrekkene:

Jeg heter jo Ida Valborg, og blandt vennene mine i byen blir jeg kalt bare Valborg; neste gang jeg skal kjøpe meg pynteputer, skal jeg ha Valborg-puter!

Jeg må vel kanskje benytte anledningen til å fortelle alle dere som ikke bor i Trondheim over alt det fantastiske som skjer på festningen for tiden, nå som jeg har opplevd festningen på sitt aller beste.

Kristiansten festning er jo uten tvil en av Trondheims største turistattraksjoner med en av de beste utsiktene over Nidelven og Nidarosdomen. Var fantastisk fint å se på i solnedgang i går hvertfall! For ikke å snakke om all den historien som finner sted på festningen. Det er på tide at noen tar ansvar og utnytter alle de mulighetene som er der oppe. Og det er akkurat det som blir gjort;

I mai i år åpnet det nemlig en restaurant på festningen, restaurant Kommandanten. Tidligere var det bare en liten cafe som solgte kaker, kaffe osv, men nå har festningen veldig mye å tilby. Restauranten har åpent så å si hele døgnet, det er et kurs og konferanse senter, en bar, et selskapslokalet og ikke minst en fantastisk kulturarena. 

Jeg fikk oppleve Kristiansten festning på sitt aller beste i går. Med uteservering, mulighet til å kjøpe både grillmat og retter fra menyen, fantastisk god stemning og en av de beste kino opplevelsene jeg noen gang har hatt. Du kan lese om den HER

Sjekk ut hjemmesiden deres her, eller lik siden deres på facebook.

bildet er lånt fra Adressa.no og er tatt under førpremieren på "hjelp, vi er i filmbransjen" som jeg var på i går kveld.


God morgen, blogg Norge! Da har jeg faktisk akkurat stått opp, klokken er jo bare halv to liksom. 

Uansett, i går kveld var jeg på før-premiere på filmen "Hjelp, vi er i filmbransjen". Til at filmen er norsk, så vil jeg si at den var ganske så bra! Vet ikke va det er, men har litt fordommer mot norsk film. 

Selve filmen ble to timer forsinket da det var litt vanskelige lysforhold, regn og litt vind. Ja, det var utekino! Jeg rett og slett "forelsket" i den måten å vise film på. Tror ikke det kunne vært bedre omgivelser rundt en filmpremiere. Filmen ble vist oppe på Kristiansten festning, på det største utelerretet jeg noen gang har sett. Fantastisk konsept!

Det regnet litt underveis, ganske mye i enkelte perioder, men det er vel en del av sjarmen. Åh, skjønner godt at drive-in-movie var populært! Jeg frøs ikke mens filmen sto på, men da jeg kom hjem kjente jeg hvor kald jeg egentlig var. Forfrosne tær, tjohei! det var ikke så ille da, men jeg var rimelig kald. Det sier vel kanskje litt om filmen? Hadde det vært en skikkelig dårlig film, så hadde jeg nok dradd hjem fordi jeg kjente at jeg var kald. Det var rett og slett en herlig norsk komedie!

Jeg vil ikke spoile noe av filmen, da den kommer på kino nå til helgen, men liker du norsk film så har du noe å glede deg til. 

Da skal jeg få fart på kroppen, hoppe i dusjen og gjøre meg klar for førpremiere på den norske filmen;

Herlig smuldrepai med tre lag jordbær og en neve brungebær fra hagen. NAM!